Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2009-2012
 
Innhold

 

1.     Innledning. 2

2.     Det kommunale styringssystem.. 5

3.     Kommunens rammebetingelser. 6

a)     Befolkningsutvikling. 6

b)     Frie inntekter 7

3.b.1.       Skatt og rammetilskudd. 7

3.b.2.       Eiendomsskatt 8

3.b.3.       Konsesjonskraftinntekter 8

3.b.4.       Momskompensasjon. 9

3.b.5.       Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 9

c)     Øremerkede tilskudd. 9

d)     Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift 9

e)     Statlige nyordninger, føringer, m.v. 10

4.     Drift 14

a)     Driftsrammer UTEN eiendomsskatt på alle eiendommer 14

b)     Driftsrammer MED eiendomsskatt på alle eiendommer 16

c)     Driftsresultat 17

d)     Langsiktig gjeld – rentevilkår 17

e)     Oversikt over kommunens fondsmidler 19

f)     Driftsoversikt 20

g)     Tjenesteproduksjon. 20

4.a.1        Fellestjenesten. 21

4.a.2        Skolene. 23

4.a.3        Barnehagene. 27

4.a.4        Pleie og omsorg. 30

4.a.5        Helse. 34

4.a.6        Nav Numedal - Sosial og Barnevern. 36

4.a.7        Plan og utvikling. 40

4.a.8        Idrettsskolen. 44

5.     Investeringer. 47

6.     Helse, miljø og sikkerhet 49

Vedlegg. 50

1.     Kommunale avgifter og gebyrer 50

2.     Obligatoriske oversikter 60

3.     Selvkost 62

4.     Konsekvensjusteringer i driften. 64


Budsjett og økonomiplan 2009-2012

 

 

1.  Innledning

Kommunelovens § 44 sier at kommunen hvert år skal utarbeide en rullerende økonomiplan som dekker minst de 4 neste budsjettårene. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Kommuneloven § 45 omhandler krav til budsjettet for kommende budsjettår.

Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2009 og økonomiplan for perioden 2009-2012. I likhet med tidligere år er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokumentet. Fordelen med dette er først og fremst at en da kan se de langsiktige konsekvensene av bevilgninger og prioriteringer som gjøres i budsjettet.

 

Økonomiske hovedlinjer

 

Drift

Gjennom flere år har Rollag kommune hatt en stram økonomi. For 2008 var kommunen nødt til å legge fram et budsjett med et netto driftsresultat på kr. 0. For at økonomiplanen 2008-2011 skulle gå i balanse, vedtok kommunestyret i tillegg å måtte styrke kommunens inntekter med å budsjettere med innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra og med budsjettåret 2009.

 

Situasjonen ved inngangen til økonomiplanperioden 2009-2012 viser at økonomien er strammere enn for ett år siden. Dette skyldes i hovedsak at de statlige overføringene ikke kompenserer for den utgiftsveksten som har vært i kommunesektoren siste år, og som forventes videreført framover. Økte rentekostnader og økte lønns- og pensjonskostnader gjør at utgiftene til kommunen har økt mer enn inntektene. Samtidig mister kommunen eiendomsskatteinntekter fra kraftverk etter at Finansdepartementet har endret grunnlaget for verdifastsetting av kraftproduksjonsanlegg.

 

Kommunestyret har i løpet av 2008 drøftet tiltak for å styrke kommunens økonomiske handlefrihet ved flere anledninger. I tillegg til å forberede en eventuell innføring av eiendomskatt fra og med 2009, er det bestemt å gjennomføre en konsekvensutredning av mulige strukturelle endringer i kommunens tjenestetilbud. Det er fra kommunestyret et uttrykt ønske og mål at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 % av kommunens brutto driftsinntekter.  Dette vil gi kommunen nødvendig økonomisk handlingsrom, både til fortsatt å kunne tilby innbyggere kvalitativt gode tjenester og til å ivareta sin rolle som samfunnsutvikler. 

 

Dersom kommunen i løpet av planperioden skal oppnå et driftsresultat på 3 % vil det være nødvendig å bedre den økonomiske balansen i størrelsesorden kr. 6 mill pr. år. En vil da kunne videreføre driftsnivået fra 2008 i planperioden. Å oppnå inntektsøkninger i et slikt omfang er etter rådmannens oppfatning ikke realistisk med mindre kommunen innfører eiendomskatt på alle eiendommer. Alternativet til inntektsøkning er utgiftskutt. Framfor at alle tjenester får nye utgiftskutt, må vi heller se på strukturen og innretning på tjenestene våre. Her har altså kommunen allerede satt i gang tiltak. Resultatene herfra vil dog ikke foreligge før noe fram i tid.

 

Rådmannen foreslår derfor i sitt forslag til driftsbudsjett å innføre eiendomskatt på alle eiendommer i kommunen med virkning fra og med 2009. Det budsjetteres med økte inntekter på kr. 5,5 mill fra denne eiendomsskatten hvert år i økonomiplanperioden. Denne inntektsøkningen gjør at driftsnivået for 2008 kan videreføres samtidig som at det gis rom for et begrenset antall nye driftstiltak i perioden. Budsjettforslaget gir i tillegg et gjennomsnittlig netto driftsresultat pr. år i planperioden på ca. 2 %.

 

Rådmannen har i budsjettdokumentet også synliggjort et alternativt til driftsrammer hvor eiendomsskatt ikke innføres. Her er det synliggjort forslag til utgiftskutt i størrelsesorden fra kr. 2,2 mill til kr. 3,5 mill pr. år i perioden. Netto driftsresultat vil over planperioden være kr. 0. Dette er imidlertid et alternativ som rådmannen ikke anbefaler.

 

Budsjettforslaget til rådmannen er derfor basert på alternativet med bruk av inntekter fra eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra og med 2009.  

 

Investeringer

Rådmannen foreslår investeringer i planperioden på til sammen kr. 13,5 mill. Ca. kr. 6,5 mill finansieres gjennom låneopptak og resterende ved bruk av egne midler. En så pass stor andel egenfinansiering gjøres mulig som følge av størrelsen på netto driftsresultatet i driftsbudsjettet. 

 

Bruker og samfunnsperspektiv

Gjeldende kommuneplans langsiktige del ble vedtatt i 2000. Kommunen startet en rullering av planen i 2006/2007. Dette arbeidet har imidlertid stoppet opp og det settes derfor i gang et arbeid for å ferdigstille arbeidet med ny plan med hovedinnsats i 2009. Kommuneplanen skal i korthet legge de langsiktige føringene og målene for utviklingen av lokalsamfunnet. Det er ikke bevilget store summer i budsjettet for dette arbeidet og det må derfor antas at det må omdisponeres ressurser internt for å få igangsatt gode prosesser og utarbeide et godt dokument.

 

Effektivisering og målretting av kommunale tjenester

Det stilles stadig økte krav til effektivitet og målretting av kommunens tjenester. Rollag kommune har også fokus på dette. Her nevnes påbegynt konsekvensutredning av mulige strukturelle tiltak innen skole, barnehage, SFO og bibliotek som tiltak i så måte. Likeledes foreslås det i budsjettet for 2009 å gjennomføre en forstudie innenfor Pleie og Omsorg hvor boligmassen til enheten vurderes mht. optimal ressursutnyttelse. 

 

Rollag kommune har sammen med de øvrige Numedalskommunene og Kongsbergregionen gjort til dels store investeringer i IKT-løsninger og infrastruktur. Dette åpner opp for nye samhandlings- og kommunikasjonsformer, både i forhold til innbyggerne (gjennom tilrettelegging av selvbetjeningsløsninger) og mellom kommunene. Løsningene gjør det mulig for kommunene å samarbeide om tjenesteproduksjon på helt nye måter. Menneskelige ressurser, kunnskap og kompetanse kan deles og utnyttes mellom kommunene mer effektivt. Det er viktig at Rollag kommune setter seg i stand til å nyttiggjøre seg disse mulighetene.

 

Gevinster og gevinstrealisering må få økt fokus. Før nye prosjekter og tiltak settes i gang, bør følgende avklares; Hva er gevinstene av tiltaket, når kan gevinstene tas ut og hvem har ansvaret for at de tas ut?

 

 

Interkommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid er viktig for Rollag kommune og Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i. Samarbeidet skal evalueres i 2009. Aktiviteten her er økende, både på administrative prosjekter og i forhold til regionalt utviklingsarbeid.

 

Samarbeidet med de to andre Numedalskommunene er fortsatt sterkt og fremstår som kommunens nærmeste utviklingspartnere.

 

Rådmannen har i 2008 fått mandat av kommunestyret til å ta kontakt med Flesberg og Nore og Uvdal kommuner for å invitere til å se på et tettere samarbeid om arbeidsoppgaver og tjenesteproduksjon innenfor enheten Plan og Utvikling. Rådmannen vil ta initiativ til en slik prosess for om mulig kunne legge fram en mulighetsstudie/avklaring for politisk nivå i løpet av 2009. Dette tiltaket er i seg selv ikke kostnadsbesparende, men vil være viktig for at kommunen framover også kan tilby sine innbyggere gode og profesjonelle tjenester innenfor området. 

 

Rådmannen vil også peke på samarbeidet mellom kommunene Nore og Uvdal og Sigdal rundt vernet av Trillemarka/Rollagsfjell. Dette gjelder ikke bare i forhold til selve forvaltningen av verneområdet, men også i forhold til økt fokus på område- og næringsutvikling i kommunene. Det ventes at det kan fremmes saker om videreføring i 2009 og at samarbeidet vil gå over i mer formelle former.

 

 

Rollag 5 november 2008

 

Hans Henrik Thune

Rådmann

 


2.  Det kommunale styringssystem

 

Politisk struktur:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Alle kommunestyrets 17 medlemmer sitter også i andre utvalg. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum.

 

 

Administrativ organisering:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Administrativt har Rollag kommune enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet

3.  Kommunens rammebetingelser

a)  Befolkningsutvikling

 

Utvikling i befolkningen siste 10 år

 

Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 10 årene.

 

 

Befolkningen har hatt en nedgang med 55 personer i løpet av de siste 6 år i Rollag kommune. Tabellen viser også utviklingen innen de forskjellige aldersgruppene. Linje en viser antall 0-åringer, altså antall fødte i løpet av året. Som vi ser er det spesielt i 2006 og 2007 hvor det er veldig små fødselskull.

 

Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden

 

Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB’s prognose for midlere folketallsutvikling (finnes på internettadresse - http://www.ssb.no). Prognosen er lagt til grunn for beregning av de frie inntektene. Figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endring

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2009/2015

Folkemengden i alt

1406

1390

1384

1378

1366

1361

1355

-51

0 år

12

12

11

11

11

11

11

-1

1-5 år

68

67

63

65

63

60

60

-8

6-12 år

139

138

137

124

118

103

103

-36

13-15 år

60

58

53

60

67

77

66

6

16-19 år

76

71

78

73

73

76

79

3

20-66 år

812

804

806

810

802

794

795

-17

67-79 år

136

140

145

142

141

150

158

22

80 år og eldre

103

100

91

93

91

90

83

-20

 

Dersom disse prognosene skulle slå til vil det ha betydning for utviklingen av tjenestetilbudet i vår kommune, spesielt innen aldersgruppen 6-12 år hvor fremskrevet tall i 2015 viser reduksjon på 36 barn. Også antall innbyggere over 80 år har en forholdsvis stor reduksjon.


b)  Frie inntekter

Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene.

 

3.b.1.  Skatt og rammetilskudd

Forslaget til statsbudsjett for 2009 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter – skatt og rammetilskudd - på 6,3 prosent i forhold til nytt anslag på regnskap 2008. Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 4,5 prosent, blir den reelle veksten i frie inntekter neste år på 1,7 prosent. Skatteveksten er anslått til 7,9 prosent. Høyeste lovlige skattøre for 2009 er foreslått til 12,80 pst, økning på 0,75 fra 2008. Økningen i skatteøret har sammenheng med avvikling av selskapsskatt. Inntektene kommunene mister ved avvikling av den kommunale selskapsskatten kompenseres med økningen i skattøret for den personlige skatteyter.

 

Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2008 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor.

 

 

Kommentarer:

 

·         Innbyggertilskuddet utgjør 9.500 kroner pr innbygger i 2009. Folketallet pr 1.7.2008 (1.425 innbyggere, 6 personer flere enn 1.1.2008) er lagt til grunn i denne beregningen.

·         Kommunens utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 20,8 millioner kroner (14.647 kroner pr innbygger). De største avvikene i forhold til landsgjennomsnittet er kommunens store andel av befolkning over 80 år og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år.

·         Regionaltilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Får å få fullt tilskudd skal kommunen ha under 3.200 innbyggere og skatteinntekter under 120 % av landsgjennomsnittet de siste tre år.

 

 

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Rollag kommunes skatteinngang i % av landsgjennomsnittet

101,7 %

93,4 %

101,1 %

106,5 %

96,7 %

97,3 %

97,8 %

           

·         Den kommunale delen av selskapsskatten er avviklet fra 2009. Inntektsbortfallet ved avvikling av den kommunale selskapsskatten kompenseres ved at kommunen får en økt andel ab skatten fra inntekt og formue fra personlige skatteyter. I 2008 hadde Rollag kommune 1,1 millioner kroner i selskapsskatt.

·         Skjønnsmidler. Rollag kommune får 2,8 millioner kroner i ekstraordinære skjønnsmidler for 2009. Dette er kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift med 1,8 millioner kroner og 1 million kroner som er tildelt kommunen av Fylkesmannen etter skjønn.

·         Skatteinntektene - Kommunens økning i skatteinntekter er anslått til 6,7 % mens det for landet er beregnet økning på 7,9 %.

 

3.b.2.  Eiendomsskatt

 

Eiendomsskatten på verker og bruk i Rollag kommune skrives ut med 7 promille av taksert verdi. Utviklingen de siste seks årene fremkommer i tabellen nedenfor.

 

i hele 1000 kr

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Eiendomsskatt verker og bruk

2 781

2 532

3 410

4 138

5 700

6 300

4 500

Eiendomsskatt annen eiendom

 

 

 

 

 

 

5 500

 

Siden den største andelen av eiendomsskatten kommer fra kraftverk vil den over tid variere i takt med utviklingen i spotmarkedsprisen på elektrisk kraft, fordi takseringen bygger på et gjennomsnitt av de siste 5 års spotmarkedspris. Stortinget innførte høsten 2003 en såkalt minimumsverdi i takseringssammenheng på 0,95 kr kWh og en maksimumsverdi på 2,35 kWh. Dette var grunnen til at eiendomsskatten til Rollag kommune ble redusert fra 2003 til 2004. Fra 2004 til 2008 har inntektene steget jamt. Fra 2009 er inntekten redusert med nærmere 25%. Dette skyldes i all hovedsak departementets endring av renteberegningsmetode for eiendomsskatten på kraftverk. Mens det tidligere var ”gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid” som lå til grunn for beregningen av kapitaliseringsrenten, ble dette endret til ”årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler”. Kortsiktige renteendringer slår da ut i sterkere grad.

Eiendomsskatten på verker og bruk er av stor betydning for å opprettholde nivået på tjenestetilbudet i Rollag kommune.

 

Rådmannen foreslår i økonomiplanen at det innføres eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen. Det foreslås en inntektsøkning i budsjettet på 5,5 millioner kroner som følge av dette.

 

3.b.3.  Konsesjonskraftinntekter

 

Kommunens konsesjonskraft (11,8 GWh) er solgt på 1-årskontrakt til Rollag e-verk. I avtalen er det tatt hensyn til at kommunen kjøper tilbake kraft til kommunens egne anlegg, Idrettsskolen og Kirkelig fellesråd til fast pris for hele 2009. Resterende kraft er solgt i tråd med dagens marked. Kommunens netto inntekter er beregnet til 2,7 millioner kroner i 2009.

 

3.b.4.  Momskompensasjon

 

Momskompensasjonsordningen ble innført fra 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgifts-systemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon.

 

Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør.

 

Rollag kommune har følgende årlig trekk for momskompensasjon i rammetilskuddet:

 

·         Samlet momsuttrekk 3 mill. kroner inkl idrettsskolen.

 

Momskompensasjonen for 2009 er beregnet til 2,3 millioner kroner.

 

 

Tabellen viser at Rollag kommune har fått kompensert trekket i rammetilskuddet utgjør. Den store økningen i 2007 gjelder utbyggingen av skolene.

3.b.5.  Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter

 

Skole: Investeringstilskudd reform 97 – 140.000 kroner  

 

Eldreomsorg: Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og Rollag Bygdeheim – er i 2009 beregnet til 0,9 millioner kroner

 

Skolebygg: Kompensasjonstilskudd skolebygg 2009 er beregnet til 0,2 millioner kroner.

 

c)  Øremerkede tilskudd

Psykiatritilskudd: Øremerket tilskudd til psykiatri er fra 2009 innlemmet i rammetilskuddet. For Rollag utgjør dette ca 1,4 millioner kroner. Aktiviteten i vedtatt psykiatriplan videreføres på 2008 nivå.

 

Barnehagetilskuddet er fortsatt øremerket

 

d)  Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgift

 

Lønns- og prisvekst

I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2008 – 2009 til 4,5 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren.

 

Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester:

 

Lønnsvekst

5 %

0,635

Prisvekst

3,6 %

0,365

Deflator

4,5 %

1

 

Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene

I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn:

 

·         KLP 16,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel

·         STP  13 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel

 

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift i 2009 er 14,1 %.

 

e)  Statlige nyordninger, føringer, m.v.

 

Forslag til statsbudsjett 2009:

 

Barnehager

Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Det ble opprettet 18 000 nye heltidsplasser i 2007. Dette gav om lag 14 900 nye barn plass i barnehage og er den største kapasitetsøkningen siden barnehageforliket ble innført i 2003. Ved utgangen av 2007 gikk om lag 250 000 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage. 264 000 barn skal på landsbasis kunne få et barnehagetilbud ved utgangen av 2008.

 

I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått midler til 2 000 nye barnehageplasser. Man antar at disse plassene vil gi rom for 1 000 flere barn. Totalt skal 265 000 barn kunne ha et tilbud ved utgangen av 2009.

 

Foreldrebetalingen for en barnehageplass foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2008 helt frem til målet om maksimalpris på 1 750 kroner (2005-kroner) er nådd. Dette vil trolig skje i 2012. Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud vil dermed maksimalt utgjøre kr 2 330 per måned og kr 25 630 per år.

 

Totalt øker de øremerkede tilskuddene til barnehager nominelt med 2,7 milliarder kroner (målt fra saldert budsjett 2008). Satsene for driftstilskudd til barnehager er prisjustert, i tillegg foreslås en økning i satsene som kompensasjon for inntektsbortfall ved nominell videreføring av maksimalprisen.

 

Tilskudd til etablering av nye, ordinære plasser videreføres nominelt på 2008-nivå.

 

Satsene for tilskudd til barnehageplasser i midlertidige lokaler økt i RNB 2008 (til 20 000 kroner pr plass). Satsene videreføres i 2009.

 

Regjeringen tar sikte på å innføre en lovfestet rett til barnehageplass fra 2009. Dette innebærer at barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om barnehageplass, har rett til barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august samme år, og barn skal ha rett til en plass i en barnehage godkjent etter barnehageloven i den kommunen der de bor. Kommunen fastsetter søknadsfrist for opptak i barnehagene og skal ha minimum ett opptak i året.

 

Satsing på skolen

Regjeringen er opptatt av å styrke norsk skole. Det bevilges penger til forsterket opplæring og økt fysisk aktivitet på barnetrinnet, til utbedring av læringsmiljøet, gratis læremidler på alle trinn av videregående opplæring og videreutdanning av lærere, rektorer og skoleledere.

 

Regjeringen vil forsterke opplæringen i norsk/samisk og matematikk fra høsten 2009. Oppgaven vil bli forankret i opplæringsloven. I 2006 ble det lagt inn 430 mill. til innfasing av nye læremidler. Utskiftingen skal være fullført i 2008. Midlene videreføres i 2009 til forsterket opplæring. Kommunene kompenseres for helårsvirkningen på 1 mrd. kr i 2010-budsjettet.

 

Om lag 48 mill. blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene for å dekke utgiftene til 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet.

 

Ordningen med gratis læremidler ble innført for videregående trinn 2 høsten 2007 og utvidet med trinn 3 i 2008. Høsten 2009 fullføres ordningen gjennom innfasing av trinn 1. Regjeringen foreslår å legge inn 347 mill. i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Regjeringen er opptatt av kompetanseheving innen skolen og vil opprette et varig system for etter- og videreutdanning av lærere, rektorer og skoleledere. Det bevilges 417 mill. til dette formålet i 2009. Midlene blir øremerket.

 

Rentekompensasjonsordninger

Den nye rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg skal vare 8 år, og det tas sikte på en total investeringsramme på 15 milliarder. I 2009 vil regjeringen gi rentekompensasjon innenfor en låneramme av to milliarder. Budsjetteffekten av dette i 2009 vil være 62 millioner.

 

Regjeringen ønsker å bidra til at det blir investert i istandsetting av norske kirker. Derfor foreslås for 2009 en ny rentekompensasjonsordning for kirkebygg med investeringsramme på 800 mill. kroner. Budsjettvirkningen for 2009 vil være på 25 mill. kroner.

 

Husbanken forvalter ordningene. Det leggs til grunn at det i løpet av kort tid kommer signaler om ordningens øvrige utforming i forhold til fylkesvise/kommunevise rammer osv.

 

Rentekompensasjonen beregnes sjablonmessig med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid, 5 års avdragsfrihet og flytende rente i Husbanken.

 

Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem

Fra 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 % av anleggskostnadene. Det har i 2008 vært høy søknadsinngang. For å møte behovet i kommunene foreslås det at det blir gitt tilsagn til ytterligere 1000 nye enheter i 2009.

 

Tilskuddet er et engangstilskudd, og dekker i gjennomsnitt 25 pst. av kostnadene. For sykehjemsplasser blir 30 pst. (maksimalt 624 400 kroner) av kostnadene dekket og for omsorgsboliger 20 pst. (maksimalt 417 600) av kostnadene. Kostnadstak 2009: 2,088 mill. kr pr omsorgsbolig/sykehjemsplass.

 

Husbanken forvalter ordningen. Husbanken skal innhente uttalelser fra Fylkesmannen om prosjektene er i samsvar med kommunens behov, og om investeringer og drift knyttet til prosjektene er innarbeidet i årsbudsjett og økonomiplan.

 

Ressurskrevende tjenester

Den nye modellen fra 2008 innebærer følgende:

• Inntektsføring av tilskuddet samme året som utgiftene påløper

• Kommunene får en innbetaling i 2008, basert på kommunens kostnader i 2007

-        Skal føres mot likviditetsreserven i balansen

-        Skal ikke føres i driftsbudsjett/-regnskapet

• Kommunene skal føre inntekter i 2008 basert på utgifter i 2008, som vil bli utbetalt i 2009

-        Motpost blir fordring på staten i balansen

 

Innslagspunktet prisjusteres på vanlig måte og vil i 2009 bli på 835 000 kroner (800 000 i 2008). Det er lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4 % og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 2 % i 2009.

 

Kompensasjonsgraden er 85 %.

 

Stortinget ba regjeringen vurdere endringer som hensyntar mottakere over 67 år. Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere dette innenfor de gitte budsjettrammene.

 

 

Andre momenter/forhold

 

Forbedret bostøtte

Regjeringen foreslår en ny og forbedret bostøtteordning, med iverksetting 1. juli 2009, og med første utbetaling i august. Omleggingen vil åpne for 45 - 50 000 nye mottakere av bostøtte i tillegg til de vel 100 000 som får bostøtte i dag: Søkerne må ikke lenger ha barn eller være trygdet e.l. for å få bostøtte, kravene til bolig moderniseres slik at også de som bor uten separat kjøkken og soverom kan få bostøtte, finansieringskravet fjernes helt og inntektsgrensene heves slik at flere barnefamilier kan få bostøtte. Forslaget innebærer dessuten en betydelig forenkling av reglene. Det vil bli lagt fram en egen stortingsproposisjon om kort tid (7.11).

 

I 2009 medfører omleggingen en økt bevilgning til bostøtte på 303 mill. kroner.

Videre legges det til grunn at nye mottakere gradvis vil komme inn under ordningen, slik at omleggingen av bostøtten først vil få full effekt det fjerde budsjettåret (2012). Bevilgningen til bostøtte vil da ligge i overkant av 1 mrd. kroner over nivået i 2008.

 

Det legges til grunn at 30 pst. av økningen i bevilgningen til bostøtte finansieres ved et trekk i rammetilskuddet til kommunene. Dette fordi en bedret bostøtte innebærer innsparinger for kommunene, særlig i forhold til sosialhjelp og kommunal bostøtte. De resterende 70 pst. dekkes av staten. Det kommunale bidraget blir på 87,1 mill. kroner i 2009 og øker til om lag 300 mill. kroner i 2012.

 

Endringer i garantiforskriften

Kommuner og fylkeskommuner kan garantere for andres økonomiske forpliktelser, så sant den det garanteres for, ikke driver næringsvirksomhet

 

Endringen i garantiforskriften medfører at kommuner og fylkeskommuner kan velge om de vil stille garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelser i form av selvskyldnerkausjon, ikke bare ved simpel kausjon som før forskriftsendring.

 

Endringen vil gi kommunene og fylkeskommunene økt valgfrihet. Det kan i enkelte tilfeller være gode grunner til å stille selvskyldnergaranti fremfor simpel garanti, ved at den det garanteres for kan få rimeligere lån.

 

Kommunen påtar seg noe større risiko ved denne type garanti, og dette setter blant annet større krav til kommunenes kredittvurdering. Ved mislighold kan de økonomiske konsekvensene føre til likviditetstap og kostnader i forbindelse med regresskrav. Det er kommunenes ansvar å vurdere hvilken ordning de ønsker å tilby i hver enkelt garantisak.

 

Momskompensasjon

For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgifts-kompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet.

 

Fram til og med budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i investeringsregnskapet.

Den pålagte overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse som midler reservert særskilt formål og derfor være unntatt strykningsreglene i driftsregnskapet etter regnskapsforskriften § 9 første til tredje ledd.

 

Forskriftens krav om å overføre deler av den årlige kompensasjonen fra drifts- til investeringsregnskapet er et minimumskrav. Kommuner og fylkeskommuner står naturligvis fritt til også å vedta at en større del av, eventuelt hele, kompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dersom driftsregnskapet i slike tilfeller skulle vise seg å gi et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen, slik at stykningsreglene kommer til anvendelse, vil eventuelle overføringer utover minimumskravene ikke være unntatt strykningsreglene (med mindre overføringen er vedtatt av andre enn kommunestyret eller fylkestinget selv, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9 første ledd første punktum).

4.  Drift

a)  Driftsrammer UTEN eiendomsskatt på alle eiendommer

 

Dersom dagens driftsnivå (budsjett 2008 korrigert for lønnsoppgjør, endrede driftsforutsetninger, kommunestyrevedtak i 2008 osv) videreføres med de nye inntektsforutsetningene som bl.a. staten legger opp til, vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye driftstiltak i tabellen under:

 

 

Rammer

Rammer

Rammer

Rammer

 

2009

2010

2011

2012

Sum driftsinntekter

-83 368

-82 368

-82 368

-82 368

Sum driftsutgifter

73 694

74 973

74 973

74 973

Netto finansieringsutgifter

4 700

4 450

4 250

4 250

Konsekvensjusteringer *

6 421

6 755

6 110

6 710

Resultat før nye driftstiltak, underskudd

1 447

3 810

2 965

3 565

Nye tiltak

-2 265

-3 565

-3 565

-3 565

Resultat inkl nye driftstiltak

-818

245

-600

0

Resultat i % av driftsinntekter **

0,98 %

-0,30 %

0,73 %

0,00 %

 

* Konsekvensjusteringer inneholder lønnsoppgjør på 4 millioner kroner, overføring av psykiatrimidler til rammetilskuddet på nærmere 1,5 millioner kroner, økte utgifter barnevern 0,6 millioner kroner og noen andre mindre justeringer i forhold til eksisterende drift. Konsekvensjusteringene er spesifisert i vedlegg.

 

** Det bemerkes at netto driftsresultat i praksis er kr. 0 over planperioden. Skal en ta høyde for kommunestyrets ønske om 3 % netto driftsresultat vil reduksjonene bli betydelig høyere, ca 2,5 millioner kroner pr år.

 

Som vi ser er dette underskudd og må dekkes inn ved å redusere driften og/eller øke inntektene. Vi må redusere driften med 2,3 til 3,6 millioner kroner i perioden. Rådmannen har da innarbeidet følgende tiltak:

 

 

Rammer

Rammer

Rammer

Rammer

 

2009

2010

2011

2012

Fellestjenesten:

 

 

 

 

Ubesatt stilling inndras

-440

-440

-440

-440

Ungdomsklubb nedlegges

-100

-100

-100

-100

Skolene:

 

 

 

 

Endring skoletilbud

-500

-1 800

-1 800

-1 800

Barnehagene:

 

 

 

 

Generell reduksjon

-50

-50

-50

-50

Pleie og omsorg:

 

 

 

 

Nattvaktressurs åpen omsorg

-300

-300

-300

-300

Dagsenteret nedlegges

-200

-200

-200

-200

Plan og utvikling:

 

 

 

 

Øke gebyr vann/avløp med 13%

-300

-300

-300

-300

Interne utgifter vann/avløp

150

150

150

150

Øke gebyr feiing 30%

-75

-75

-75

-75

Idrettsskolen:

 

 

 

 

Tilskudd fra kommunen bortfaller

-450

-450

-450

-450

Sum endringer

-2 265

-3 565

-3 565

-3 565

Alternativet vil altså ikke inneha noen nye tiltak som krever økte ressurser.

 

Kommentarer til tiltakene:

 

Fellestjenesten

Fellestjenesten har hatt en stilling som saksbehandler ubesatt siste ¾ år. Dette har i 2008 vært en bevist prioritering da kommunen har vært nødt til å gjennomføre innsparinger på budsjettet. Forslaget til tiltak betyr at denne stillingen ikke blir besatt. Konsekvensene av dette er at fellestjenesten må bli ytterligere bevist på hva som skal prioriteres av oppgaver fremover. Når vi ser på dagens bemanningssituasjon opp mot de oppgaver som ligger til enheten, vil en slik inndragning ha relativt store konsekvenser for oppgaveløsningen i enheten.

 

En foreslår videre å ta bort tilskuddet til ungdomsklubben. Argumentet for dette tiltaket er at tjenesten ikke er lovpålagt og foreslås derfor inndratt. Konsekvensene er uheldige sett i forhold til den funksjon ungdomsklubben har for de unge i bygda.

 

Skolene

Det foreslås å gjennomføre innsparinger innenfor skolene. Dette gjør at vi eventuell må forskuttere tiltak som kan bli avdekket i den pågående strukturutredningen hvor bl.a. konsekvensen av å redusere antall skoler fra 2 til 1 skal utredes.

 

Barnehagene

Generell reduksjon av rammen. Tiltaket gjennomføres uavhengig av om eiendomsskatt innføres.

 

Pleie og omsorg

Tiltaket innebærer en samordning av nattvaktressurser i åpen omsorg. Tiltaket gjennomføres uavhengig av om eiendomsskatt innføres.

 

Dagsenteret foreslås nedlagt. Tiltaket har selvsagt uheldige konsekvenser, da dagsenteret har en viktig funksjon for de eldre (aktiviteter, sosial møteplass osv).

 

Idrettsskolen

Kommunenes tilskudd til Idrettsskolen foreslås tatt bort. Idrettsskolen må kompensere og innarbeide dette inntekstbortfallet i egen ramme.

 

 


b)  Driftsrammer MED eiendomsskatt på alle eiendommer

 

Dersom dagens driftsnivå (budsjett 2008 korrigert for lønnsoppgjør, endrede driftsforutsetninger, kommunestyrevedtak i 2008 osv) videreføres med de nye inntektsforutsetningene som bl.a. staten legger opp til og innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer, vil driftsresultatet bli som i raden Resultat før nye driftstiltak i tabellen under:

 

 

Rammer

Rammer

Rammer

Rammer

 

2009

2010

2011

2012

Sum driftsinntekter

-88 868

-87 868

-87 868

-87 868

Sum driftsutgifter

73 694

74 973

74 973

74 973

Netto finansieringsutgifter

4 700

4 450

4 250

4 250

Konsekvensjusteringer

6 421

6 755

6 110

6 710

Resultat før nye driftstiltak

-4 053

-1 690

-2 535

-1 935

Nye tiltak

1 508

518

336

238

Resultat inkl nye driftstiltak

-2 545

-1 172

-2 199

-1 697

% av driftsinntekter

2,86 %

1,33 %

2,50 %

1,93 %

 

Rådmannen foreslår nye driftstiltak i størrelsesorden 1,5 millioner kroner i 2009. Kort sammendrag av tiltakene:

 

 

Rammer

Rammer

Rammer

Rammer

 

2009

2010

2011

2012

Skolene:

 

 

 

 

Numedal kompetansesenter

280

180

98

 

Lønn dataveileder 90 % stilling

140

340

340

340

Barnehagene:

 

 

 

 

Generell reduksjon Veggli barnehage

-25

-25

-25

-25

Generell reduksjon Rollag barnehage

-25

-25

-25

-25

Helse:

 

 

 

 

Koordinator barn/unge 25 % stilling

103

103

103

103

Merkantil stilling 20 %

70

70

70

70

Pleie og omsorg:

 

 

 

 

Ambulerende vaktmester 40%

150

150

150

150

Forstudie helhetlig boligmasse

150

 

 

 

Nattvaktressurs åpen omsorg??

-300

-300

-300

-300

Plan og utvikling:

 

 

 

 

Øke gebyr vann/avløp med 13 %

-300

-300

-300

-300

Interne utgifter vann/avløp

150

150

150

150

Øke gebyr feiing 30 %

-75

-75

-75

-75

Kommuneplan

100

 

 

 

Vedlikehold Næringsparken (tak)

500

100

 

 

Drift av eiendomsskattekontor

150

150

150

150

Idrettsskolen:

 

 

 

 

Etablering nye linjer

240

 

 

 

Prosjekt Idrettsskolen 2018

200

 

 

 

Sum endringer

1 508

518

336

238

 

Tiltakene er nærmere kommentert under de enkelte enheters kapittel i budsjettdokumentet.

 

 

c)  Driftsresultat

 

Netto driftsresultat gjenspeiler kommunens handlingsrom. Fylkesmannen har en klar oppfordring til kommunen at dette handlingsrommet bør minimum være 3 % av kommunens inntekter. Det vil si at Rollag kommune bør ha netto driftsresultat på nærmere 3 millioner kroner hvert år. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan med følgende netto driftsresultat:

 

 

2009

2010

2011

2012

Netto driftsresultat inkl nye tiltak

-2 545

-1 172

-2 199

-1 697

Netto driftsresultat i % av sum inntekter

2,86 %

1,33 %

2,50 %

1,93 %

 

 

 

 

 

 

 

Tabellen viser netto driftsresultat i % av sum inntekter

 

 

d)  Langsiktig gjeld – rentevilkår

 

 

 

Kommunens langsiktig gjeld hadde en betydelig økning fra 2006 til 2007. Dette har sammenheng med investeringer på skolene i Rollag som ble finansiert ved låneopptak i størrelsesorden 14 millioner kroner. I resten av perioden er det forutsatt låneopptak på til sammen 10,2 millioner kroner. Dette gjelder investeringstiltak i årene 2009 til 2012 med 6,5 millioner kroner i tillegg til finansiering av bredbånd til alle på 3,7 millioner kroner som er vedtatt av kommunestyret tidligere. Låneopptak til bredbåndutbyggingen er ikke gjennomført pga forsinkelser i prosjektet.

 

Utvikling av kommunens gjeld i økonomiplanperioden:

Langsiktig gjeld

2008

2009

2010

2011

2012

 

 

 

 

 

 

Låneopptak pr. 1.1.

44 348

43 248

47 148

44 598

44 548

Nye låneopptak i økonomiplan:

1 500

3 000

0

2 500

1 000

Bredbånd

 

3 700

 

 

 

Betalt avdrag

-2 600

-2 800

-2 550

-2 550

-2 550

Saldo 31.12.

43 248

47 148

44 598

44 548

42 998

 

 

Renter

Finansreglementet for Rollag kommune har en bestemmelse om at minimum 20 % av kommunens låneportefølje skal ha fast rente.

 

I låneporteføljen pr 31.12.2008 oppfylles reglementets minimumskrav. Det er for tiden sterk uro i finansmarkedet. Både fast og flytende rente ligger over nivået som ble brukt i gjeldende økonomiplan. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden: I 2009 er det budsjettert med 6,5 % rente, i resten av perioden 6 %. Fast rente på 3 år 4,9 %.

 

 

 


e)  Oversikt over kommunens fondsmidler

 

Fond

Budsjett

Økonomiplan

 

2008

2009

2010

2011

2012

Disposisjonsfond

 

 

 

 

 

Saldo 1.1.

2 578

1 262

3 372

2 844

3 843

Tidligere disponert

-1 700

 

 

 

 

Bruk i driftsregnskapet

 

 

 

 

 

Avsatt i driftsregnskapet

2 254

2 995

1 622

2 649

2 147

Bruk i investeringsregnskapet

-1 870

-885

-2 150

-1 650

-1 800

Saldo 31.12.

1 262

3 372

2 844

3 843

4 190

Bundne driftsfond

 

 

 

 

 

Saldo 1.1.

9 125

2 525

2 075

1 625

1 175

Tidligere disponert/øremerket

-6 900

 

 

 

 

Bruk i driftsregnskapet

-300

-450

-450

-450

-450

Avsatt i driftsregnskapet

600

0

0

0

0

Saldo 31.12.

2 525

2 075

1 625

1 175

725

Ubundne Investeringsfond

 

 

 

 

 

Saldo 1.1.

1 724

74

74

74

74

Tidligere disponert

-1 150

 

 

 

 

Bruk i investeringsregnskapet

-500

0

0

0

0

Saldo 31.12.

74

74

74

74

74

Bundne Investeringsfond

 

 

 

 

 

Saldo 1.1.

151

0

0

0

0

Tidligere disponert

-151

 

 

 

 

Saldo 31.12.

0

0

0

0

0

 

 

 

 

 

 

Sum fondsmidler til disposisjon

3 861

5 521

4 543

5 092

4 989

 

Oversikten viser at fondskapitalen økes i perioden.

 

 

Rollag kommune bør ha en målsetting om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter. Midlene kan brukes til å dekke driftsutgifter og som egenkapital i investeringsbudsjettet. I økonomiplanperioden økes disposisjonsfondet til 4,1 millioner kroner, eller nesten 5 % av kommunens årlige driftsinntekter. I samme periode foreslås det å bruke 6,5 millioner kroner til finansiering av investeringer.

 


f)    Driftsoversikt

 

Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden er i balanse etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns- og prisvekst, andre konsekvensjusteringer og forslag til nye driftstiltak er innarbeidet.

 

 

Årsbudsjett

 

Rammer

Rammer

Rammer

Rammer

 

2008

 

2009

2010

2011

2012

Skatt

-32 027

 

-31 989

-31 989

-31 989

-31 989

Rammetilskudd inkl. selskapsskatt jfr prognose mai 2007

-35 790

 

-41 889

-41 889

-41 889

-41 889

Skjønnsmidler

 

 

-1 000

0

0

0

Eiendomsskatt verker og bruk

-6 300

 

-4 500

-4 500

-4 500

-4 500

Eiendomsskatt annen eiendom

100

 

-5 500

-5 500

-5 500

-5 500

Salg av konsesjonskraft netto inntekt

-2 300

 

-2 700

-2 700

-2 700

-2 700

 - Investeringstilskudd reform 97

-140

 

-140

-140

-140

-140

 - Rente- og avdragskomp.

-1 150

 

-1 150

-1 150

-1 150

-1 150

SUM DRIFTSINNTEKTER

-77 607

 

-88 868

-87 868

-87 868

-87 868

Lønnsoppgjør og reguleringspremie i året

4 988

 

4 210

4 810

4 210

4 810

premieavvik

-1 350

 

-1 100

340

340

340

Driftsområder:

 

 

 

 

 

 

Fellestjenesten

12 137

 

12 996

12 896

12 896

12 896

Rollag skole

4 965

 

5 373

5 482

5 482

5 482

Veggli skole

11 933

 

13 510

13 432

13 305

13 207

Rollag barnehage

702

 

580

413

413

413

Veggli barnehage

759

 

666

666

666

666

Helse

2 178

 

4 549

4 599

4 599

4 599

Sosial og barnevern

2 832

 

3 433

3 307

3 307

3 307

Pleie og Omsorg

27 136

 

28 983

28 908

28 908

28 908

Plan og utvikling

5 782

 

6 817

6 227

6 127

6 127

Rollag Kirkelige Fellesråd

1 474

 

1 529

1 529

1 529

1 529

Numedal folkehøgskole - Idrettsskolen

-363

 

77

-363

-363

-363

SUM DRIFTSUTGIFTER

73 173

 

81 623

82 246

81 419

81 921

DRIFTSRESULTAT

-4 434

 

-7 245

-5 622

-6 449

-5 947

Renteutgifter

2 400

 

2 600

2 600

2 400

2 400

Renteinntekter

-400

 

-700

-700

-700

-700

Avdrag

2 600

 

2 800

2 550

2 550

2 550

RESULTAT ETTER RENTER OG AVDRAG

166

 

-2 545

-1 172

-2 199

-1 697

Avsetning til bundne driftsfond

0

 

0

0

0

0

Avsetning til disposisjonsfond

284

 

2 995

1 622

2 649

2 147

Avsetning til kommunalt næringsfond

0

 

0

0

0

0

Bruk av næringsfond

-450

 

-450

-450

-450

-450

Ovf. til investeringsregnskapet

0

 

0

0

0

0

Netto avsetning

0

 

0

0

0

0

 

I 2009 avsettes det 2,9 millioner kroner til disposisjonsfond mens det brukes netto 0,45 millioner kroner av næringsfond til næringsrettet tiltak.

 

 

g)  Tjenesteproduksjon

Her følger beskrivelse av fagavdelingenes tjenester, utviklingstrekk, prioriteringer og et lite utvalg av målindikatorer:

 


4.a.1 Fellestjenesten

 

Målgrupper for fellestjenesten er delt i fire hovedgrupper:

 

  1. Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for sentralbord, servisetorg og postmottak og er derfor oftest publikums første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode.
  2. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen.
  3. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enhet overordnet personalansvar og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser.  Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT er samlet i fellestjenesten, utenom IKT  ressursen til skolene. Videreutvikling av e-tjenester er en sentral oppgave for enheten.
  4. Sentrale styringsmakter m.m. mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten.

 

Fellestjenesten er den ”gamle” stab og fellestjenesten, hovedtyngden av tjenesten er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum og egen organisasjon.

 

Tjenestens hovedområder

Ordfører og politisk virksomhet

Sentralarkiv, post og sak

Servicetorg

IKT – for hele organisasjonen

Skole/barnehage-fellestjenester

Personal

Kultur

Ungdomsklubb

Bibliotek

Bevillingssaker m.m.

Div. saksområder etter særlover.

Kantine

Informasjon

Overformynderiet

Videreformidling av Husbanklån

 

Også i skoleåret 2008/2009 kjøper Rollag kommune ca en 46 % stilling av Nore og Uvdal kulturskole. Aktiviteten fra tidligere år er videreført.

 

Prioritering/behov

Rammeområdets netto utgifter i rådmannens forslag for 2009 17,5 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende:

 

 

 

 

Budsjett

 

 

 

2006

2007

2008

2009

 

 

Rammens andel av netto driftsutgifter

15,7%

17,8%

17,4%

17,9 %

 

 

 

 

Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA – gruppe 06, landsgjennomsnitt, m.v.

2007

Rollag

Flesberg

Nore og Uvdal

Gruppe 06

Buskerud

Landet

Brutto driftsutgifter, adm, styring og fellesutgifter i % av tot  brutto driftsutgifter

14,2

13.8

13,1

11,2

6,9

6,9

Netto driftsutgifter, adm. Styring, fellesutgifter i % av netto driftsutgifter

16,6

19.9

19,5

15,9

9,0

8,9

Lønn adm. Styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter

8,3

10,7

12,5

12,3

6,4

8,5

 

 

Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2009:

Lyse ut en 100 % saksbehandler stilling som har stått vakant etter at en av våre saksbehandlere gikk av med pensjon i mai 2008.

 

Utviklingstrekk personell, driftsutgifter, m.v.

 

 

 

 

 

Budsjett

Forslag

 

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Antall årsverk

8,1

7,7

7,7

9,9

10,4

9,4

 

Endringen fra 2008 til 2009 kommer på grunn av at Helsesjefstillingen overført til helse enheten.

 

Arbeidsprogram 2009:

Revidering av delegasjonsreglement

Annet halvår

Opplæring/innføring nye politikere

Hele året

Kompetanseutvikling, internt i enheten og i hele kommunen.

Hele året

Videreutvikling av e-service, døgnåpen forvaltning.

Hele året

Interkommunalt samarbeid

Hele året

Kongsbergregionen, oppfølging/gjennomføring av felles prosjekter

Hele året

Innføre SKOBAK/administrasjonsprogram for skole og barnehage

Første halvår

Kompetansekartlegging

Første halvår

Gjennomgang av datasikkerhetsstrategi

Annet halvår

Utarbeide Lønnspolitisk plan

Første halvår

Revidering av plan for Idrett og friluftsliv

Andre halvår

Utgi Under Varden

Tre nr. i 2009

 

Målindikatorer:

 

2007

2008

2009

Økonomi:

 

 

 

% avvik regnskap/budsjett

-3,7

0

0

Medarbeidere:

 

 

 

Gjennomsnittlig stillingsstillingsstørrelse per ansatt

0,64

0,8

0,8

Sykefravær

1,02

2,0

2,0

Gjennomførte medarbeidersamtaler

50 %

100%

100%

Elektroniske tjenester (selvbetjening):

 

 

 

Søknad på stillinger

60 %

65%

85%

Søknad på aktivitetstilskudd/kulturmidler

 

 

100%

Samfunn :

 

 

 

Brukerundersøkelse: Kommunens nettsider

0

1

1

 

 

4.a.2 Skolene

 

Skolene gir grunnskoleopplæring etter opplæringslova.

 

2009 er første året hvor skolene har felles rektor. Felles rektor ble ansatt fra 01.08.08 med en tidsramme på to år i h.h. til utredningen av skole. Dette medfører utfordringer og samtidig muligheter til å gi elevene en felles utviklingsplattform og tettere samarbeide mellom skolene.

Det ble foretatt en ny fordeling av administrative ressurser uten at den ble øket for skolene.

 

Tjeneste

Målgruppe

Obligatorisk grunnskole

Barn 6 – 16 år + foresatte

Frivillig skolefritidsordning

Barn 6 – 10 år + foresatte

Utvida skolefritidsordning for barn med funksjonshemninger.

 

Barn 10 -12 år + foresatte

 

Utviklingstrekk - elever

 

2005

2006

2007

2008

2009

Elever Rollag skole

65

 65

52

51

46

Elever Veggli skole

139

135

146

145

148

Til sammen

204

200

198

196

194

Elever pr lærerårsverk

 8,9

 9,0

 

9,0

8,3

Skolen har flere elever som er inn under § 5 i loven. Dette gir etter hvert økning i lærerårsverk

 

Prioritering/behov

Rammeområdets netto utgifter i rådmannens forslag for 2009 utgjør 26 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende:

 

 

 

 

 

 

 

2005

2006

2007

B 2008

B 2009

Rollag skole

4 164

4 422

4 968

4 965

5 373

Veggli skole

9 487

9 885

10 680

11 933

13 510

Til sammen

13 651

14 307

15 648

16 898

18 883

Skolenes andel av netto driftsutgifter

23,8 %

23,2 %

 24,0 %

 24,4 %

26 %

 

Skolenes andel av kommunens netto driftsutgifter er økende i perioden. Viser til nye tiltak under planlagte aktiviteter.  Skolenes utgiftsbehov har blitt nøye gjennomgått ettersom behovet for spesialundervisning og tilrettelegging har økt forholdsvis kraftig, jfr oversikt over konsekvensjusteringer.  Rådmannen velger å se bevilgningene til skolene som en ”rundsumbevilgning” som skal dekke så vel spesifikke og individrettede tiltak som generell styrking idet det ses som lite heldig at det bare skal være vedtakssaker som gir økte ressurser. 

 

Utviklingstrekk personell

Tallene viser utvikling i antall årsverk ved skolene.

 

 

 

 

 

 

 

2005

2006

2007

B 2008

B 2009

Årsverk Rollag skole

8,67

 9,54

 

7,8

7,8

Årsverk Veggli skole

19,90

 19,35

 

21,9

19,8

Antall årsverk skolene

28,57

 28,89

 

29,7

27,50

 

 

Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2009:

 

Endring aktivitet

2009

2010

2011

2012

Numedal kompetansesenter

280

180

98

 

Lønn dataveileder 90 % stilling

140

340

340

340

Sum endring nye tiltak

420

520

438

340

 

Numedal Kompetansesenter er et aktivum innenfor spesial pedagogiske tiltak. Vi ser et klart behov for å fortsette samabeidet om dette tiltaket med de andre kommunene i Numedal.

 

For å kunne følge opp kunnskapsløftet med de ”fem grunnleggende aktiviteter” er det viktig å følge opp IT – utviklingen ved å heve kompetansen til ansatte i skolen.

 

Statsbudsjettet gir føringer om økt satsing på språkutviklingen i småskolen. Fra skoleåret høsten 2009gjelder ny satsing spesielt norsk og matematikk

 

Skolene har til sammen fått økt sine rammer med 100.000 kroner i 2009 og 220.000 kroner i årene framover for å kunne gjennomføre satsingen regjeringen har lagt opp til. Midlene blir kompensert i rammetilskuddet.

 

Arbeidsprogram 2009:

Utfordringer i spesielle planlegging

En rektor på begge skolene gir ikke automatisk felles ledelse ved skolene. Det er nye tanker å ikke ”bås – sette” resten av skoleledelsen. Vi har en kontinuerlig gående prosess på området. Ny inspektør ansatt i skoleledelsen fra 01.01.09

 

Planarbeider

Videre arbeid med felles fagplaner for skolene. Fellesteam på skolene lagt inn i årshjulet.

Interkommunalt og kommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid om kompetanseheving av lærere og ledere Dette gjelder hele Numedal.

Skolefaglig konsulent er trukket mer inn i skoleledelsen i og med at det nå er èn felles rektor ved skolene. Det er satt i gang faste møter med ledergruppene ved skolene.

Felles - opplevelsene for elever og lærere utvides og legges inn i årshjulet. Kommunene samarbeider om Numedal Kompetansesenter og ser nødvendigheten av å opprettholde driften der.

Nye reformer, lovendringer av betydning

Ingen. Vi bygger videre på erfaringene fra kunnskapsløftet.

Planlegging

Planlegger bruk av lærere på tvers av skolegrensene for å få utnyttet menneskelig ressurs. Ser på endret starttidspkt for å få rimeligere/enklere skyssordning.

 


Målindikatorer:

 

2006

2007

Mål 2008

 Mål 2009

Økonomi:

 

 

 

 

Avvik

 

+ 94’

0

0

Medarbeidere:

 

 

 

 

Gjennomførte medarbeidersamtaler

100 %

100 %

100 %

100 %

Tjeneste:

 

 

 

 

Leseferdighet

 

Nasj.prøver

Økes

Tester innført

Karakterer

 

U-trinnet

Bedres

Oppfølging av tester

Mappevurdering ungdomstrinn

 

U-trinnet

100 %

100 %

Mappevurdering barnetrinn

 

 

 

50 %

Elevinspektørene

 

5.-10 kl

100 %

100 %

Elektroniske tjenester (selvbetjening):

 

 

 

 

Tilrettelegge for mer bruk av elektronisk plattform. For eksempel bruk av Fronter og elektroniske mapper.

 

100 %

100 %

100 %

Søknadskjema for SFO-påmelding

 

75 %

100 %

100 %

Innmeldingsskjema for skolestart.

 

80 %

100 %

100  %

Permisjonssøknadsskjema og lignende

 

0 %

100 %

Må lages

Oppgradering av skolenes hjemmesider.

 

100 %

100 %

100%

Samfunn :