ROLLAG KOMMUNE

Rådmannens årsrapport

2008

 

INNHOLD

Rådmannens kommentarer 3

Økonomisk analyse og nøkkeltall 6

Det kommunale styringssystem   14

 

Fellestjenesten  15

Veggli skole  22

Rollag skole  26

Rollag barnehage  30

Veggli barnehage  34

Pleie og omsorg  38

Helse  43

Sosial og Barnevern/NAV Numedal 49

Plan og utvikling  55

Numedal folkehøgskole - Idrettsskolen  59

 

Helse, miljø og sikkerhet 64

Fravær 66

Årsverk  67

 

Status på verbalpunkt i budsjettvedtaket 68

 

Investeringsoversikt 71

Rådmannens kommentarer

 

Med dette legges årsmeldingen for 2008 for Rollag kommune fram for politiske organer.

 

Årsmeldingen er administrasjonens tilbakemelding til politikerne om året som er gått, og som sammen med regnskapstallene gir en god oversikt over om virksomheten har vært i tråd med vedtatte forutsetninger og prioriteringer. I den grad det er ønskelig er årsmeldingen også en god informasjonskilde til publikum og offentligheten for øvrig om den allsidige virksomhet kommunen driver.

 

Økonomi

Gjennom flere år har Rollag kommune hatt en stram økonomi. For 2008 var kommunen nødt til å legge fram et budsjett med et negativt netto driftsresultat på kr. 166.000. For at økonomiplanen 2008-2011 skulle gå i balanse, vedtok kommunestyret i tillegg å måtte styrke kommunens inntekter med å budsjettere med innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra og med budsjettåret 2009.

 

Netto driftsresultat i 2008 ble dårligere enn forutsatt i budsjettet. Resultatet ble negativt med 3,3 millioner kroner og utgjør minus 2,5 % av kommunens inntekter.

 

Kommunestyret har i løpet av 2008 drøftet tiltak for å styrke kommunens økonomiske handlefrihet ved flere anledninger. I tillegg til å forberede en eventuell innføring av eiendomskatt fra og med 2009, ble det også bestemt å gjennomføre en konsekvensutredning av mulige strukturelle endringer i kommunens tjenestetilbud. Her nevnes påbegynt konsekvensutredning av mulige strukturelle tiltak (fra to til èn) innen skole, skolefritidsordningen, barnehage og bibliotek som tiltak i så måte.

 

Det er fra kommunestyret et uttrykt ønske og mål at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 % av kommunens brutto driftsinntekter.  Dette for å gi kommunen nødvendig økonomisk handlingsrom, både til fortsatt å kunne tilby innbyggere kvalitativt gode tjenester og til å ivareta sin rolle som samfunnsutvikler. 

 

Aktiviteter og tjenesteproduksjon

Året 2008 har vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Selv med stramme rammevilkår har kommunen klart å opprettholde et stabilt og godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Mer detaljerte beskrivelser gis under omtalen av enhetene i årsmeldingen. Årsmeldingen tar opp i seg noen av detaljene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Rådmannen vil takke alle ansatte som bidrar til at kommunen kan yte gode tjenester til beste for sine innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere.

 

Av viktige aktiviteter og hendelser i 2008 nevnes her:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utfordringer

Det økonomiske handlingsrommet til kommunen har de senere årene blitt betydelig redusert. Denne utviklingen var også kjent ved budsjettbehandlingen i 2008 og har dessuten vært tema i flere kommunestyresaker i 2008. De økonomiske rammebetingelsene forverret seg ytterligere i 2008 og regnskapet for 2008 viser et negativt netto driftsresultat på ca 2,5 % av brutto driftsinntekter.

 

Det er i løpet av 2008 satt i gang flere tiltak for å styrke kommunens økonomiske handlefrihet. Her nevnes bl.a. igangsetting av konsekvensutredningen av mulige strukturelle tiltak (fra to til èn) samt vedtaket om innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra 2009. Det er i denne forbindelse viktig at de merinntektene som kommunen skaffer seg, bl.a. gjennom eiendomsskatten, faktisk bidrar til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom og ikke blir ”spist opp” av den løpende driften. 

 

Rollag, mars 2009

 

Hans Henrik Thune


Økonomisk analyse og nøkkeltall

 

 

1. Innledning  

 

Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for 2008. Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele 1.000 kroner.

 

2. Balansen

Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost.

 

Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling.

 

Balanse 31.12.

2005

2006

2007

2008

Eiendeler:

 

 

 

 

Omløpsmidler:

 

 

 

 

Kasse, bank, post

9 305

11 571

8 543

12 181

Fondskapital

12 795

12 864

13 579

12 818

Kortsiktige fordringer

4 439

6 666

9 126

11 981

Premieavvik

1 885

1 969

2 503

4 065

Andre omløpsmidler

0

0

0

0

Sum omløpsmidler

28 424

33 070

33 751

41 045

Anleggsmidler:

 

 

 

 

Aksjer, obligasjoner, utlån

4 108

4 106

4 613

4 628

Pensjonsmidler

71 732

79 236

87 334

99 623

Faste eiendommer

102 579

101 775

114 122

117 467

Sum anleggsmidler

178 419

185 117

206 069

221 718

Sum eiendeler

206 843

218 187

239 820

262 763

Gjeld og egenkapital

 

 

 

 

Gjeld:

 

 

 

 

Kortsiktig gjeld

12 665

16 578

14 546

 *  25 283

Premieavvik

934

870

922

1 307

Langsiktig gjeld

32 543

31 583

44 348

44 821

Pensjonsforpliktelser

84 208

91 906

100 372

112 770

Sum gjeld

130 350

140 937

160 188

184 181

Egenkapital:

 

 

 

 

Fond

12 795

12 864

13 579

12 818

Annen egenkapital

63 698

64 386

66 053

65 764

Sum egenkapital

76 493

77 250

79 632

78 582

Sum gjeld og

 

 

 

 

Egenkapital

206 843

218 187

239 820

262 763

 

* Den store endringen i kortsiktig gjeld kan forklares ved at innbetalt skattetrekk og arbeidsgiveravgift 6 termin er ført i 2009 og står som gjeld i 2008, flere store regninger ved årsslutt står som leverandørgjeld pr 31.12 og opptjente feriepenger i 2008 (utbetales i 2009) gjelder også Idrettsskolen fom 2008.

 

I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld og fondsmidler, samt arbeidskapital og likviditetsreserve.

 


2.1 Pensjonsforpliktelse

Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende beregninger:

 

 

 

2005

2006

2007

2008

Estimat påløpte pensjonsforpliktelser 31.12.

84 208

91 906

100 372

112 770

Pensjonsmidler 31.12

 

71 732

79 236

87 334

99 623

Netto pensjonsforpliktelser

 

-12 476

-12 670

-13 038

-13 147

 

Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2008 er 112,7 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 99,6 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 13,1 millioner kroner. Dette er en økning på 0,1 millioner kroner fra året før. Netto pensjonsforpliktelser er beregnet inkl arbeidsgiveravgift.

 

2.2 Langsiktig gjeld

Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr. 31.12.2008 er 44,8 millioner kroner. Av dette utgjør etableringslån (lån til videre utlån) 3 millioner kroner.

 

Det er foretatt låneopptak på 3,5 millioner kroner i 2008. Dette gjelder ”bredbånd til alle” - prosjektet. Det er også budsjettert låneopptak på 1,85 millioner kroner til investeringsformål i 2008. Dette låneopptaket blir foretatt i 2009.

 

Det er innbetalt 3 millioner kroner i fortløpende avdragsutgifter.

 

Langsiktig gjeld

2005

2006

2007

2008

 

 

 

 

 

Lånegjeld pr. 1.1.

36 969

32 543

31 583

44 348

Nye låneopptak

0

1 500

15 334

3 500

Avdrag

-2 250

-2 460

-2 569

-3 027

Ekstraord.avdrag

-2 176

0

0

0

Lånegjeld 31.12.

32 543

31 583

44 348

44 821

Etableringslån, videre utlån

1 880

1 759

3 209

3 033

Netto lånegjeld

30 663

29 824

41 139

41 788

Netto lånegjeld i % av løpende inntekter:

 

 

 

Rollag

32 %

28 %

36 %

32 %

Flesberg

49 %

45 %

41 %

42 %

Nore og Uvdal

44 %

41 %

52 %

57 %

 

Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av løpende inntekter de fire siste år.

 

2.3 Fondsmidler

Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser.

 

Fond

2005

2006

2007

2008

 

 

 

 

 

Fond pr.1.1.

12 143

12 795

12 864

13 579

Netto endring i året

652

69

715

-761

Fond 31.12.

12 795

12 864

13 579

12 818

 

Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2008 fondsmidler på 12,8 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner mindre enn ved utgangen av året før.

 

Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne kapitalfond, Bundne kapitalfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at 10 av 12,8 millioner kroner allerede er disponert eller bundet til spesielle formål.

 

Disposisjonsfond

 

2 683

 

Til disposisjon

Herav:

 

 

 

 

Tidligere disponert

 

2 880

 

-197

Ubundne investeringsfond

1 560

 

 

Herav:

 

 

 

 

Tidligere disponert

 

990

 

570

Bundne investeringsfond

 

724

 

 

Herav: øremerket

 

724

 

0

Bundne driftsfond

 

7 850

 

 

Herav: Tidligere

 

 

 

 

disponert/øremerket

 

5 437

 

2 413

Sum fond til disposisjon 31.12.

 

 

2 786

 

 

2.4 Arbeidskapital

Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet.

 

Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2005 til 2008. I 2008 er arbeidskapitalen redusert med 3,8 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har brukt 3,8 millioner kroner mer enn hva den har anskaffet av midler.

 

Arbeidskapital

2005

2006

2007

2008

 

 

 

 

 

Endr. i omløpsmidler

-2 597

4 646

681

7 294

Endr. i kortsiktig gjeld

-1 971

3 849

-1 980

11 122

Endring i arbeidskap.

-626

797

2 661

-3 828

 

 

2.5 Likviditetsreserven

Det er tatt hensyn til endring av regnskapsforskriften av 15.12.2000. Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører fra 1.1.2010. Tidligere føringer mot likviditetsreserven som gjelder endringer av regnskapsprinsipp føres mot egen konto 25810000 Endring regnskapsprinsipp. Positiv likviditetsreserve etter disse føringene inntektsføres henholdsvis i drift- og investeringsregnskap og avsettes til henholdsvis disposisjonsfond og ubundne investeringsfond.

 

Likviditetsreserve

2005

2006

2007

2008

IB 01.01

440

440

440

440

Herav likviditetsreserve drift

-2 024

-2 024

-2 024

-2 024

Herav likviditetsreserve investering

2 464

2 464

2 464

2 464

Avsetning til endret regnskapsprinsipp drift

 

 

 

2 328

Bruk av avsetninger likviditetsreserve drift

0

0

0

-304

Bruk av avsetninger likviditetsreserve investering

0

0

0

-2 464

UB 31.12

440

440

440

0

 

For Rollag kommune betyr dette at det er inntektsført 304.110 kroner i driftsregnskapet og 2.464.208 kroner i investeringsregnskapet. Denne bruken av tidligere avsetninger er ikke budsjettert.

 

3. Investeringsregnskap

Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert.

 

Kommunens brutto investeringer i 2008 utgjør 15,1 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Av større investeringer i 2008 kan bl.a. nevnes ombygging NAV-kontor, kjøp av brannbil og bredbånd til alle.

 

Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene.

 

Investeringsregnskapet

2005

2006

2007

2008

 

 

 

 

 

Brutto investeringsutg.

848

4 882

19 654

10 808

Utlån og kjøp av aksjer

414

237

928

772

Avdrag på lån

2 176

158

186

176

Avsetninger

666

20

332

3 346

Sum finans.behov

4 104

5 297

21 100

15 102

Fra driftsregnskapet, driftsfond

0

0

 

 

Bidrag fra driftsregn.

623

510

1 497

1 327

Bruk av lån

2 242

2 247

14 292

3 917

Tilskudd og refusjoner

0

0

 

1 783

Salg av fast eiendom

586

41

0

181

Mottatt avdrag på utlån

121

127

100

685

Andre inntekter

0

487

534

99

Bruk av tidl. avsetninger

306

1 553

3 748

4 646

Bruk av likviditetsreserve

0

0

0

 2 464

Sum finansiering

3 878

4 965

20 171

15 102

Ikke finansiert merforbruk

226

332

929

0

 

Avsetninger i 2008 på 3,3 millioner kroner gjelder dekning av merforbruk i investeringsregnskapet 2007 med 0,9 millioner kroner, innfrielse av startlån fra låntakere på 0,6 millioner kroner og avsetning av tidligere likviditetsreserve til ubundne investeringsformål med 1,8 millioner kroner.

 

Investeringsregnskapet er oppgjort med 0 i mer- mindreforbruk i 2008. Dette med bakgrunn i inntektsføring av 2,4 millioner kroner fra likviditetsreserven (se også omtale under punkt 2.5.) som var forutsatt avsatt til ubundne investeringsfond, men ikke gjennomført, jfr strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftens § 9.

 

 

4. Driftsregnskap

Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år.

 

4.1 Driftsresultat

Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften.  Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer.

 

Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett.


Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år.

 

Driftsregnskap

2005

2006

2007

2008

 

 

 

 

 

Skatteinntekter

27 352

30 947

28 743

30 899

Eiendomsskatt

3 410

4 138

5 640

5 690

Rammetilskudd

28 560

33 112

37 083

36 752

Integreringstilskudd

958

0

 

0

Andre driftsinntekter

34 450

36 504

44 049

58 779

Sum driftsinntekter

94 730

104 701

115 515

132 120

Sum driftsutgifter

-93 399

-104 380

-111 514

-139 389

Brutto driftsresultat

1 331

321

4 001

-7 269

 

 

 

 

 

Renteutgifter

-836

-963

-1 443

-2 449

Renteinntekter

629

825

1 087

1 857

Avdrag på innlån

-2 250

-2 301

-2 384

-2 850

Mottatt avdrag på utlån

12

112

0

6

Utlån sosial og næring

0

0

-30

145

Motpost avskrivninger

3 218

5 925

6 229

7 259

Netto driftsresultat

2 104

3 919

7 460

-3 301

Regnskapsresultat:

 

 

 

 

Overf. til investeringsregn.

-623

-510

-1 497

-1 327

Netto avsetninger

-367

-713

-1 767

4 628

Ikke disponert

 

 

 

 

netto driftsresultat

1 114

2 696

4 196

0

Netto driftsresultat

 

 

 

 

i % av sum innt.

2,2 %

3,7 %

6,5 %

-2,5 %

 

Netto driftsresultat i 2008 er negativt med 3,3 millioner kroner og utgjør – 2,5 % av kommunens inntekter. Det var lagt opp til et meget stramt budsjett for 2008 uten noen reserver. Netto driftsresultat var budsjettert negative med 166.000 kroner. Resultatet ble dårligere enn forutsatt i budsjettet. Likevel gjøres året opp med 0 i merforbruk. Dette har bl.a. sammenheng med at avsetning til fond i revidert budsjett (overskudd 2007) ikke er gjennomført fullt ut jfr. strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftens § 9 som bl.a. sier at: dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å stryke eventuelle overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, og eller stryke eventuelle avsetninger til fond.

 

Driftsregnskapet samlet sett for enhetene har et negativt avvik på 1,8 millioner kroner. Dette fordeler seg slik:

Etat (T)

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

Avvik 2008

 

 

 

 

Helse

2 776

2 760

16

Rollag kirkelig fellesråd

1 511

1 511

0

Pleie og omsorg

29 691

31 279

-1 588

Rollag barnehage

948

808

140

Rollag skole

5 137

5 112

25

Sosial og barnevern

2 832

3 162

-330

Fellestjenesten

14 130

14 502

-372

Plan og utvikling

11 892

12 330

-438

Veggli barnehage

1 051

809

242

Veggli skole

12 275

12 493

-218

Idrettsskolen *

0

-713

713

Merforbruk enheter

82 243

84 053

-1 810

 

Vi skal også merke oss at Idrettsskolen har positivt avvik på 713.000 kroner. Dette fordi overskudd fra tidligere år er inntektsført i 2008, men ikke brukt. Siden Idrettsskolen er en del av kommunens regnskap fom 2008 kan ikke overskuddet avsettes direkte til idrettsskolens fond selv om det er intensjonen at de ikke skal påvirke kommunens regnskap. En slik avsetning må kommunestyret vedta.

 

Det er bekymringsfullt at flere enheter har overforbruk. Avvikene er kommentert av enhetene i årsrapporten.

 

Etat (T)

Regulert budsjett 2008

Regnskap 2008

Avvik 2008

 

 

 

 

Finansieres slik:

 

 

 

Premieavvik/amortisering

-1 500

-1 178

-322

Kraftomsetning

-2 600

-2 477

-123

Skatt

-29 744

-30 899

1 155

Eiendommsskatt

-5 800

-5 690

-110

Rammetilskudd

-37 185

-36 752

-433

Andre generelle statstilskudd

-1 290

-1 267

-23

Netto finans

4 600

3 997

603

Netto avsetninger

-1 695

-2 715

1 020

Andre ovf

156

113

43

 

 

 

1 810

 

Merforbruket i enhetene finansieres ved høyere skatteinngang enn forutsatt, positivt avvik på netto finanskostnader og redusert avsetning til disposisjonsfond.

 

Kommunens driftsregnskap kan gjøres opp med mindre- merforbruk på 0 kroner.

 

 

Lønn utgjør 59 % av kommunens driftsutgifter.

 

 

 

 

 

 

 

Endring

 

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2007/2008

Sum lønn

46 292

46 931

48 035

49 704

52 568

65 192

12 624

Pensjon

5 889

6 314

5 404

5 718

5 743

7 811

2 068

Arbeidsgiveravgift

5 474

7 026

7 038

6 967

7 283

8 994

1 711

Totale lønnsutgifter

57 655

60 271

60 477

62 389

65 594

81 997

16 403

Ref. sykelønn etc.

-3 114

-2 017

-2 233

-2 140

-2 445

-2 717

-272

Netto lønnsutgifter

54 541

58 254

58 244

60 249

63 149

79 280

16 131

Lønn i % av sum utg.

64 %

65 %

65 %

60 %

59 %

59 %

 

Sykepenger i % av

 

 

 

 

 

 

 

sum lønn

5,4 %

3,3 %

3,7 %

3,4 %

3,7 %

3,3 %

 

 

Tabellen viser økning i totale lønnsutgifter fra 2007 til 2008 på 16 millioner kroner. Den store økningen skyldes at idrettsskolen er en del av kommunens regnskap fra 2008. Lønnsutgifter på idrettsskolen utgjør 9,9 millioner kroner. Den reelle økningen for resten av kommunens drift fra 2007 til 2008 utgjør 6,1 millioner kroner.

 

Kommunens andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er er 59 %, det samme som den var i 2007. I perioden fra 2003 til 2008 er den redusert fra 64 til 59%. Det vil si at en større andel av kommunens utgifter er andre utgifter enn lønn. Noe av forklaringen er bl.a. at flere oppgaver blir løst ved interkommunalt samarbeid og at utgiften dermed dekkes ved overføringer til andre i stedet for dirkete lønnsutgifter i eget regnskap.

 


5. Nøkkeltall

 

5.1 Skattedekningsgrad

Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av statlige overføringer.

 

 

2005

2006

2007

2008

Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt

30 761

35 085

34 383

36 589

Driftsutgifter

93 999

104 380

111 514

139 389

Skattedekningsgrad

32,7%

33,6%

30,8%

26,2 %

 

Skattedekningsgraden er redusert fra 32,7 % i 2005 til 26,2 % i 2008. Det vil si at kommunens utgifter i mindre grad dekkes av skatteinntekter i 2008 enn i 2005. Den store endringen skyldes i hovedsak at idrettsskolen er med i sum driftsutgifter fra 2008. Dersom vi reduserer driftsutgiftene med idrettsskoles driftsutgifter på 16,9 millioner kroner ville dekningsgraden vært 29,9 %. Altså fortsatt en reduksjon fra 2007 med 0,9 prosentpoeng.

 

5.2 Netto resultatgrad

Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene (eks. rente) som kan benyttes til finansiering av fremtidige investeringer og avsetninger.

 

 

2005

2006

2007

2008

Driftsinntekter

94 730

104 701

115 515

132 120

Netto driftsresultat

2 104

3 919

7 460

-3 301

Netto resultatgrad

2,2 %

3,7 %

6,5 %

-2,5 %

 

 

Netto resultatgrad (netto driftsresultat) er i 2008 - 3,3 millioner kroner eller – 2,5 % av sum inntekter. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. 3 % netto driftsresultat betyr ca 3,5 millioner kroner for Rollag kommune. 

 

5.3 Rente og avdragsbelastning

Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som blir brukt til å dekke renter og avdrag.

 

 

2005

2006

2007

2008

 

 

 

 

 

Netto renter og avdrag

2 445

2 327

2 770

3 291

Brutto driftsresultat *

4 549

6 246

10 230

-10

Rente- og avdragsbelastning

53,7 %

37,3 %

27,1 %

 

 

* Korrigert for avskrivninger

 

Som vi ser av tabellen er brutto driftsresultat – 10.000 kroner, mens netto rente og avdragsutgifter er 3,3 millioner kroner. Det er altså ikke midler til å dekke kommunens rente- og avdragsutgifter.

 

 

6. Oppsummering

 

Regnskapet blir gjort opp med ett negativt netto driftsresultat på –2,5 % av kommunens inntekter eller 3,3 millioner kroner. Målsettingen i opprinnelig budsjettet var 0 % netto driftsresultat. Det ble altså lagt opp til et meget stramt budsjett uten noen reserver. Fylkesmannen anbefaler minimum 3 % slik at kommunen kan ha et handlingsrom ved eventuelt uforutsatt reduksjon i inntektene eller økte utgifter.

 

Disponering av overskudd 2007 på 4,2 millioner kroner gjorde at utgiftsrammen i driftsbudsjettet ble ytterligere økt med 2 millioner kroner til bestemte tiltak, 1,3 millioner kroner avsettes til disposisjonsfond og 0,9 millioner kroner til inndekning av tidligere merforbruk i investeringsregnskapet.

 

Driftsregnskapet for enhetene har samlet merforbruk på 1,8 millioner kroner. Alle enhetene har merforbruk med unntak av Idrettsskolen, barnehagene og Rollag skole. Det største merforbruket er på Pleie og omsorg, men også utgiftene til sosial og barnevern har en bekymringsfull utvikling.

 

Idrettsskolens mindreforbruk på 713.000 kroner forventes tilbakeført til Idrettsskolen i 2009. Denne tilbakeføringen må bevilges av kommunestyret.

 

Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 0 i mer- eller mindreforbruk selv om det er negativt avvik samlet for enhetene. Merforbruket dekkes inn ved høyere skatteinngang enn forutsatt, lavere netto finanskostnader og redusert avsetning til disposisjonsfond enn forutsatt i revidert budsjett.

 

Investeringsregnskapet er også gjort opp med 0 i mer- eller mindreforbruk selv om det er brukt 0,6 millioner kroner mer i investeringstiltak enn forutsatt i budsjettet. Dette med bakgrunn i at det pga av endringer i regnskapsforskriften ble inntektsført likviditetsreserve med 2,4 millioner kroner. Denne føringen skulle vært avsatt til ubundne investeringsfond, men med bakgrunn i merforbruk i investeringsregnskapet ble bare 1,8 millioner kroner avsatt.

 

Kommunens fondsmidler som ikke er ”brukt” pr 31.12.2008 er 2,8 millioner kroner. Av dette er 2,4 millioner kroner næringsfond.

 

Det er foretatt låneopptak på 3,5 millioner kroner til investeringsformål i 2008 mens det er nedbetalt 3 millioner kroner i avdrag.

 


Det kommunale styringssystem

 

Politisk struktur:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Alle kommunestyrets 17 medlemmer sitter også i andre utvalg. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum.

 

 

Administrativ organisering:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Administrativt har Rollag kommune enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet.

Fellestjenesten        

 

Fellestjenesten er den ”gamle” stab og fellestjenesten. Hovedtyngden av tjenestene er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon.

 

Tjenestens hovedområder:

Målgruppe for tjenestene

Ordfører og politisk virksomhet (saksbehandling og gjennomføring av vedtak)

Råd og utvalgt i kommunen.

Sentralarkiv, Post og sak

Innbyggere og intern organisasjon

Servicetorg

Publikum og intern organisasjon

IKT

Hovedsak intern organisasjon pluss informasjon og elektroniske tjenester for publikum

Skole/barnehage fellestjenester

Intern organisasjon

Personal

Intern organisasjon og eksterne stillings søkere

Kultur

Kommunens innbyggere

Ungdomsklubb

Ungdom i alderen 14 – 18 år

Bibliotek

Kommunens innbyggere

Bevillingssaker m.m.

Næringsdrivende og andre

Div. saksområder etter særlover

Kommunens innbyggere

Kantine

Kommunale arbeidstakere, politikere og besøkende

Informasjon

Kommunens innbyggere og hytteeiere

Videreformidling av Husbanklån

Kommunens innbyggere

 

Målgrupper for fellestjenesten er delt i fire hovedgrupper:

 

  1. Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for sentralbord, servicetorg og postmottak og er derfor oftest første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode.
  2. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen.
  3. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enhet overordnet personalansvar og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser.  Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT er samlet i fellestjenesten, utenom IKT til skolene. Videreutvikling av e-tjenester er også en sentral oppgave for enheten.
  4. Sentrale styringsmakter m.m., mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten.

 

Økonomi:

 

Budsjett vedtatt

Budsjett regulering

Regnskap

Avvik

Netto lønnsutgifter

5 209 630

336 631

5 678 974

-132 713

Sum andre utgifter

8 532 951

5 265 557

14 822 389

-1 023 881

Sum inntekter

-1 912 400

-3 302 600

-5 999 111

784 111

 

11 830 181

2 299 588

14 502 252

-372 483


Kommentarer:

 Fellestjenesten viser et overforbruk på 372.483. Dette skyldes bl.a. et overforbruk på:

 

Et så stort overforbruk er ikke ønskelig, men enheten har stramme rammer og liten mulighet til å spare inn de økte driftskostnadene andre steder.  200.000 av overforbruket som gjelder forsikringer har enheten liten kontroll på, vi har imidlertid gjort endringer for 2009 for at denne utgiftsposten skal bli fordelt på alle enhetene i 2009.

 

2008 er første året på lenge IKT-budsjettet ikke har overskridelser.

 

Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA – gruppe 06, landsgjennomsnitt, m.v.

 

 

Rollag

Flesberg

Nore og Uvdal

Gruppe 06

Buskerud

Landet

2007

Brutto driftsutgifter, adm., styring og fellesutgifter i % av brutto driftsutgifter

14,2

13,8

13,1

11,2

6,9

6,9

2008

11,6

12,3

12,6

10.8

6,2

6,2

2007

Netto driftsutgifter, adm., styring, fellesutgifter i % av netto driftsutgifter

16,9

19,9

19,5

15,9

9.0

8.9

2008

14,4

17,1

17,5

15,0

8.0

8,1

2007

Lønn adm. styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter

8,3

10,7

12,5

12,3

6,4

8,5

2008

5,7

7,6

11.7

10,6

5,4

7,0

 

Driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgift har minket i forhold til totale driftsutgifter. Denne endringen viser seg for alle sammenligningsgruppene. Rollag følger den generelle utviklingen.

 

Utviklingstrekk personell:

Fellestjenesten har til sammen 7,7 årsverk fordelt på 12 arbeidstakere. 5 av arbeidstakerne har 100% stilling og av dette selges en 40% IKT stilling til Flesberg kommune. Det er 2 menn og 10 kvinner ansatt, begge mennene har 100% stilling. Fra mai er stillingsressursen midlertidig redusert med 60% fordi vi ikke fikk ansette ny etter at en arbeidstaker gikk av med pensjon. Dette på grunn av nødvendige budsjettinnsparinger i 2008.

 

Kompetanseheving.

Utover korte kurs og konferanser innfor fagområdene er det i 2008 ikke fokusert på spesielle opplæringstiltak.

Politikere:

Tidlig høst 2008 ble det arrangert egne opplæringsdager for kommunestyret i samarbeid med KS. I tillegg er folkevalgtopplæring i forkant av kommunestyremøtene blitt videreført i 2008. Her fokuseres det på ulike temaer med relevans for de folkevalgte i Rollag.

 

 

Arbeidsprogram 2008:

Aktivitet

Når

Kommentarer

Revidering av delegasjonsreglement

Første halvår

Ikke startet, utsatt til 2009

Opplæring/innføring nye politikere

Hele året

Det er gjennomført opplæring i forbindelse med kommunestyremøtene. Det ble videre gjennomført to dagers opplæring i september i regi av KS.

Kompetanseutvikling, internt i enheten og i hele kommunen

Hele året

Det i år kun gjennomført oppdateringskurs for enhetens ansatte. De var ikke planlagt lengre kurs/opplæring i år.

Videreutvikling av e-service, døgnåpen forvaltning.

Hele året

Det er gjennomført to samlinger med enhetene for å få mer fokus på innholdet på kommunens hjemmesider. Det arbeides med å få oppgradert ePhorte/ kommunens saksbehandlingssystem for å legge bedre til rette for elektroniske søknader. Dette var planlagt i november, men er utsatt til 2009.

Interkommunalt samarbeid

Hele året

Det er innenfor enheten ikke satt i gang nye prosjekter i år, men en viderefører det som allerede er gang.

Kongsbergregionen, oppfølging/gjennomføring av felles prosjekter

Hele året

Enheten har med ansatte i flere prosjekter, dette er prosjekter innen IKT, skole og innkjøp. I tillegg deltar ansatte i ulike nettverksgrupper.

Utrede muligheter og konsekvenser ved innføring av eiendomsskatt for alle eiendomer i kommunen

Annet halvår

Kommunestyret vedtok i junimøte å sette i gang taksering av alle eiendommer.  Enheten har bidratt med ressurser i dette arbeidet.

 

Utgi Under Varden

Tre nr. i 2008

Det er gitt ut tre nummer i 2008

 

Flyktningmottak på Fossanåsen.

I november ble det opprettet et Transittmottak for mindreårige asylsøkere på Fossanåsen. Denne opprettelsen har ført til ekstra arbeid for Overformynderiet både med å få tak i verger til beboerne og det administrative rundt oppnevnelsene.

 


Målindikatorer:

 

 

2006

  2007

 Mål 2008

2008

Økonomi:

 

 

 

 

% avvik regnskap/budsjett

0

-3,7

0

-2,57

Medarbeidere:

 

 

 

 

Gjennomsnittlig stillingsstillingsstørrelse per ansatt

0,7

0,64

0,8

0,7

Sykefravær

2,3

1,02

2,0

0,35

Gjennomførte medarbeidersamtaler

100 %

50 %

100 %

100 %

Elektroniske tjenester (selvbetjening):

 

 

 

 

Søknad på stillinger

30 %

60 %

65 %

90 %

Samfunn :

 

 

 

 

Brukerundersøkelse: Kommunens nettsider

1

0

1

0

 

Vi har ikke nådd måtet om økning av stillingsstørrelser i 2008, men det ble en liten økning. Sykefraværet har vært på kun 0,35% , dette er meget positivt. Vi ser også at de elektroniske skjemaene vi har lagt ut på Internett bli brukt mer og mer. Når det gjelder søknad på stilling er ca 90 % av søknadene kommunen mottar nå elektroniske.

 

Rollag folkebibliotek

 

Avdelinger

Rollag folkebibliotek har to avdelinger: Hovedbiblioteket i Veggli og avdeling i Rollag.

 

Ansatte

Den samlede stillingsressursen i biblioteket ble økt i 2008 fra 65% til 80%. En er fagutdannet bibliotekar og ansatt i 60% stilling. En annen leies inn fra Flesberg kommune i 20% stilling som bibliotekleder. Samarbeidet med Flesberg er utvidet med 1 år og varer fram til 01.03.09. Etter prosjektperioden er over, vil Rollag kommune ha èn bibliotekleder i 80% stilling.

 

Åpningstider

Samlet åpningstid per uke:    15 timer

Hovedbiblioteket:                   9 timer (tirsdag 16-19, torsdag 12-15, fredag 16-19)

Rollag avdeling:                     6 timer (onsdag 11-14, torsdag 16-19)         

 

I forbindelse med utvidelsen av stillingsressursen i biblioteket, er åpningstidene ved begge avdelingene blitt utvidet. Den største utvidelsen ligger i at begge avdelinger nå har åpent i skolens høst- og vinterferie, og at det bare er sommerstengt 4 uker i juli. I tillegg har Rollag avdeling utvidet med 1 time hver torsdag.

Hovedbiblioteket har også 1 times formiddagsåpent for pensjonister hver fredag. Skoleklasser og barnehager kan avtale besøk med biblioteket utenom åpningstidene.

 

Drift

Rollag folkebibliotek låner ut bøker (skjønn- og faglitteratur), video, dvd, lydbøker, språkkurs, tidsskrifter, tegneserier og bildebøker. I tillegg fjernlåner kommunen materiale en ikke har i egen samling. Hver avdeling har 1 pc med internett-tilgang til publikumsbruk. Alle bibliotektjenestene er gratis.

 

 

 

Statistikk

En ser en positiv utvikling i både besøk og utlån i år. Dette tyder på at endringen som ble gjort i åpningstidene i 2007, har nådd ut til brukerne. Spesielt ser vi en betydelig økning i aktiviteten i åpningstiden fredag kveld i Veggli. Tidligere var biblioteket åpent fredag formiddag. I tillegg ser en at satsing på innkjøp av lydbøker og dvd-er har gitt svært gode resultater i utlånet.

 

Tabellen nedenfor viser utvikling i utlån og besøk ved bibliotekene i Rollag

 

 

2006

2007           

2008

Utlån

6682

4972

5292

Besøk

3434

2379

2833

 

 

Bokbussen

Bokbussen stopper på Idrettsskolen og Dagsenteret i Veggli hver 14. dag og besøker resten av kommunen 1 gang i måneden. I 2008 sendte Buskerud fylkesbibliotek ut en høringsuttalelse om den fremtidige driften av bokbussen. Fylkesbiblioteket ønsker å endre retning på sin drift fra å hjelpe kommunebibliotekene med drift (bokbuss, hjelp til digital registrering, kasseringsjobber, mm), til å arbeide med bibliotekutvikling. En konsekvens av dette skiftet, er at de legger opp til at bokbussen etter hvert skal driftes av hver enkelt kommune (eller gjennom kommunesamarbeid). Rollag kommune har, i likhet med blant andre Flesberg, Nore og Uvdal og Kongsberg, fastslått at det ikke er økonomi for å drifte bokbussen på kommunenivå. Bokbusstilbudet i Rollag blir derfor borte fra 1.1.2011.

 

Prosjekt Fra 2 til 1

Bibliotekstrukturen i kommunen blir vurdert gjennom strukturprosjektet ”Fra 2 til 1”. Et av punktene er å se om det er grunnlag for to bibliotek i kommunen, eller om de bør slås sammen til et bibliotek. Prosjektet fortsetter i 2009 og resultatet av gjennomgangen blir ikke klart før evalueringen er avsluttet.

 

Mål for 2009

·         Fortsette den positive økningen i utlån og besøk

·         Utvikle biblioteket som møtested og formidler av litteratur og kulturopplevelser

·         Etablere samarbeid med barnehagene og skolene. I tillegg ønsker vi å undersøke mulighetene for samarbeid med aktuelle lag og foreninger, for eksempel Frivillighetssentralen.

 

Rollag Ungdomsklubb

Klubben har hatt ca.40 medlemmer i 2008. Medlemstallet har vært stabilt de siste årene, men det har kanskje vært litt mindre besøk i høsten 2008. Det er 2 ansatte i klubben, som er åpen hver fredag, med unntak av 4 uker på sommeren for å få avvikla ferie. Klubbkveldene går som vanlig med pizza, musikk og sosialt samvær.

 

I 2008 søkte ungdomsklubben om Frifond midler og fikk 15.000 kr, som er brukt til å restaurere biljard bordet. Det ble både nye vant og ny duk.

 

 

Ungdommens kulturmønstring

Ungdommens kulturmønstring (UKM) er et kulturtiltak der ungdom mellom 10 og 19 år kan få vise hva de kan innen dans, sang, teater, litteratur, video, tegning, maling m.m.

 

Lokalmønstringen ble også i 2008 arrangert sammen med Flesberg og Nore og Uvdal kommune med en rekke lokale aktører.

 

IKT

Aktiviteten i Kongsbergregionen har også i 2008 bestått av deltakelse i prosjektene S&U (Strategi og Utvikling) og drift. Kommunen har videre deltatt i etableringen av nytt administrativt system for skole og barnehage (Oppad). I den forbindelse er det også inngått ny avtale med Kommuneforlaget om ny tilgang til ny elektronisk skjemapakke.

 

Det er i 2008 etablert felles NAV kontor for Numedal i Rollag, noe som har tatt en god del ressurser mht å få tilpasset kommunesystemene til den nye organisasjonsformen.

 

Interkommunale prosjekter.

Ansette i fellestjenesten har deltatt i følgende interkommunale prosjekter:

 

Kongsbergregionen:   IKT Strategi og Utvikling

                                   IKT drift

HØYKON (høyhastighetsnett mellom kommunene i Kongsbergregionen)

                                   Innkjøpssamarbeid

                                   Oppad (skole- og barnehagesystem)

 

 

 

Skatteoppkreverfunksjonen

Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens § 27.

 

Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK
Samarbeidet er en prøveordning gjeldende i 3 år, 2006-2008, vedtatt av kommunestyrene i juni 2004. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens § 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Det er gjennomført 1 styremøte i 2008. Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett.

 

Målsetting:

Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere – internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjons­løsninger samt kompetanseheving – med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon.

 

Økonomi:

 

Tekst

Utgifter

Inntekter

 i %

Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen)

5 566 715

-2 427 051

-41,7 %

Overføring fra Rollag kommune (deltaker)

 

-1 342 400

-23,0 %

Overføring fra Flesberg kommune (deltaker)

 

-1 910 900

-32,8 %

Overføring fra andre

 

-145 000

-2,5 %

 

 

 

Resultat avsatt til bundne fond

 

258 636

 

 

Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsprogrammene vi bruker.

 

Det er budsjettert med 250.000 kroner til oppgradering av Agresso 5.4 til ny versjon 5.5. i 2008. Denne oppgraderingen er ikke foretatt, men vil bli gjennomført i 2009. Midlene er overført til 2009 og fremkommer i økonomioversikten som positivt resultat. Utgiftene holdes innen budsjettert ramme.

 

Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på 400.000 pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsmottakere.

 

Personal:

Antall ansatte:    9 ansatte, utgjør 8,5 årsverk

 

Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder og faste arbeidsplasser. 1 person har arbeidsplass i Rollag, 2 personer i Flesberg mens 6 personer har arbeidsplass i Nore og Uvdal.

 

Det ble utarbeidet gevinstplan som bl.a. inneholdt en planlagt reduksjon på 1,4 årsverk (fra 9,9 til 8,5 årsverk tilsvarende 15%) og som skulle realiseres i løpet av to år. Stillingsreduksjonen ble imidlertid gjennomført allerede fra oppstart pga naturlig avgang.

 

Det gjøres fortløpende vurdering av bemanningssituasjonen, intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted.

 

Arbeidsområder

 

Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen:

 

Antall firma:

Regnskap

9

3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse, Nore og Uvdal kommuneskog

Lønn

7

3 kommune, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling

Fakturering/innfordring

4

3 kommuner, Rollag boligstiftelse

Regnskap for overformynderi

3

3 kommuner

Budsjett/økonomiplan

3

3 kommuner

Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport)

3

3 kommuner

 

Numedal folkehøgskole (Idrettsskolen) er en del av Rollag kommunes regnskap fra 1.1.2008.

 

Samarbeidet som er en prøveordning i 3 år, 2006-2008 skulle vært evaluert i 2008. Dette er ikke gjennomført, men står som oppgave i løpet av våren 2009.

 

 

 

Veggli skole

 

Veggli skole har som målsetting at en skal ta vare på og utvikle hele eleven.

 

Skolen gir grunnskoleopplæring etter opplæringslova og ellers etter gjeldende lover og regelverk.

 

Tjeneste

Målgruppe

Obligatorisk grunnskole

Barn 6 – 16 år + foresatte

Frivillig skolefritidsordning

Barn 6 – 10 år + foresatte

Utvida skolefritidsordning for barn med funksjonshemninger.

 

Barn 10 -12 år + foresatte

 

 

Utviklingstrekk

 

2003

2005

2006

2007

2008

Elever Rollag skole

59

65

 65

58

50

Elever Veggli skole

 144

139

135

146

145

Til sammen

203

204

200

198

195

Elever pr lærerårsverk

 9,2

 8,9

 9,0

9,65

9,2

 

Kommentarer:

Skolen har 145 elever med fordeling: 85 på barnetrinn og 60 på ungdomstrinn.

I alt 30 voksne har sin arbeidsplass på Veggli skole.

 

Elever pr årsverk er beregnet kun for Veggli skole! I tabellen inngår ikke skolens IKT-ressurs. Denne ressursen er ikke del av den generelle undervisningen, men brukes til kompetanseheving blant elever og lærere i en kombinasjon.

 

Økonomi:

 

Budsjett vedtatt

Budsjett regulering

Regnskap

Avvik

Netto lønnsutgifter

10 621 900

317 098

11 261 571

-322 573

Sum andre utgifter

1 710 850

25 000

2 412 614

-676 764

Sum inntekter

-400 250

0

-1 180 617

780 367

 

11 932 500

342 098

12 493 568

-218 970

 

Kommentarer:

Regnskapet for 2008 viser et netto overforbruk på kr. 218 000.

 

Veggli skole har siste året opplevd å få flere elever med rett til spesialundervisning i henhold til Opplæringsloven § 5. Dette er elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.

 

Skolen har hatt færre langtidssyke i 2008, men korttidssykefraværet har økt. Korttidssykefravær gir ikke refusjonsinntekter fra folketrygden og er dermed en utgift som kommunen må dekke alene.

 

 

Utviklingstrekk personell:

Skolen har fortsatt hatt stor fokus på kompetanseheving innenfor IKT som en av de fem grunnleggende ferdigheter. Skolen har videre supplert maskinparken på pc - siden slik at en har dekning 1 til 1 fra 5. til 10. klasse. 1.til 4. klasse har stasjonære maskiner i klasserommene. De fleste rommene har smartboard.

 

Skolen har internt hatt oppgradering av lærerkompetansen mot elever med spesielle behov.

Skoleåret 08/08 har vi en ansatt under utdanning. Skolen har en veiledningsfunksjon i f.m. dette. Personalet har et godt samarbeid og teamene fungerer godt.

 

Kommentarer til aktivitet:

1. Prosjekt elevsamtaler: Alle har gjennomført utviklingssamtaler med elevene og evaluert disse; deretter justert malen ut fra hva lærerne ble enige om.

2. Videreføring av Krokmogenopplegget: Et svært godt opplegg. Gode resultater til elever med veldig forskjellige behov. To elever anbefalt dette opplegget fra PPT, ble nytt i forhold til budsjett.

3.  Utdanningsvalg. Gruppedeling og skyss: Vi har gjennomført år 2 i prosjektet med noen justeringer for å få ned utgifter og beholde kvaliteten.

4. Kunnskapsløftet: Noen lærere har forsøk med undervisning uten bøker gjennomført 07/08. Vil bli tatt opp igjen neste skoleår i en samkjøring med bruk av bøker. Elevene lager egne fagmapper. Direkte mappevurdering.

 

Arbeidsprogram 2008:

 

 

Kommentarer:

Utfordringer;

Spesiell planlegging

Elever med krav om spesiell og stor tilrettelegging av undervisning/sosialt spill har krevd stor grad av omlegging av timeplan flere ganger i løpet av skoleårene 07/08 og 08/09.

Bruk av og kompetanseøkning i IKT gir utfordringer når skoleruta ikke gir rom for hele planleggingsdager.

Felles skoleledelse fra 01.08.09 gir utfordringer på arbeidsfordeling og kommunikasjon

Personalet har utvist stor grad av fleksibilitet og gjort det mulig for skolen å forandre timeplan På kort varsel. Alle assistentene jobber mer enn den prosenten de er ansatt på.

 

Planarbeider

Innføring av Kunnskapsløftet og videre arbeid med fagplanene.

Arbeidet videreføres i fellesskap.

Interkommunalt og kommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid om kompetanseheving av lærere og ledere.

Skolene fortsetter samarbeidet med fagplanarbeid ved at lærerne som underviser på samme trinn møtes til faste møter.. Skoleledermøtene fortsetter og det er satt i gang faste møter med ledergruppene ved skolene.

Samarbeid om fellesarrangement for elevene ved skolene.

Team møter hvor erfaringsutveksling var hovedtema. Hvorfor gjorde vi det vi gjorde; hvordan gikk det; hva var bra.

Idretts-/aktivitetsdag på Idrettskolen. Kulturelle skolesekken. Skidag. Leirskole på 7. trinn.

Nye reformer, lovendringer av betydning

Flere timer undervisning på småskoletrinnet førte til omlegging avskoledag og forandringer i Skolefritidsordning

Prosjekt med Veggli, Rødberg og NVS innen utdanningsvalg.

 

Skolene feiret i tillegg 50–års jubileum ved oppstart høsten 2008.

Vi har i 2008 fortsatt med Aktiv, et fysisk aktivitetstilbud i langfriminuttet 4 dager i uken. 

 

 

Målindikatorer:

 

 

2006

2007

2008

Økonomi:

 

 

 

Avvik

 

94.000

-218.970

Medarbeidere:

 

 

 

Gjennomførte medarbeidersamtaler

100 %

100%

100%

Tjeneste:

 

 

 

Leseferdighet

 

Nasj.prøver

Testes 2 ganger pr. semester i tillegg til nasjonale prøver. Følges opp i forhold til resultater.

Karakterer

 

U-trinnet

Heving av snitt. Bedre samsvar med standpunkt/eksamen

Mappevurdering

 

U-trinnet

U-trinnet

Elevinspektørene

 

5. – 10. klasse

5. – 10. klasse

Elektroniske tjenester (selvbetjening):

 

 

 

Tilrettelegge for mer bruk av elektronisk plattform. For eksempel bruk av Fronter og elektroniske mapper.

 

100%

100%

Lekser og planer på Fronter med tilgang for foresatte på plan/leksesiden

Søknadskjema for SFO-påmelding

 

75%

Ok

Innmeldingsskjema for skolestart.

 

80%

Ok

Permisjonssøknadsskjema og lignende

 

0%

Ok

Oppgradering av skolenes hjemmesider.

 

100%

Nei

Samfunn :

 

 

 

Gjennomføre egenproduserte elevundersøkelser når det gjelder trivsel og mobbing.

Gjennomføre obligatoriske brukerundersøkelser våren 2007.

100 %

100%

 

 

 

100%

100%

 

 

 

100%

 

Utvalgte nøkkeltall KOSTRA

 

Rollag

2008

Gruppe 06

2008

Buskerud

2008

Landet

2008

Brutto utgifter til gr.skole pr elev

112 290

116 545

77 803

78 868

Gj.snitt gruppestørrelse 1. – 7. årstrinn

10,3

8,6

13,2

13,2

Gj.snitt gruppestørrelse 8. – 10. årstrinn

11,9

9,6

15,0

14,6

 

Kommentarer:

Ovennevnte KOSTRA-tall omfatter begge skolene i Rollag. Det er stor forskjell på gruppestørrelsene på skolene i Rollag kommune. Gjennomsnittet gir derfor et delvis riktig bilde av situasjonen. Totalt sett bruker Rollag kommune mer penger pr. elev enn nabokommunene, men ligger ”i løypa” i forhold til kommunegruppe 6 (sammenlignbare kommuner). I forhold til landet spriker det noe også om man tar gruppestørrelsene i betraktning  

 

Annet:

 


Rollag skole

 

Skolens overordna mål:

Vi ønsker at skolen vår skal være et sted der alle kan trives, der alle viser ansvar for handlingene sine og har god omsorg for hverandre.

 

Skolens pedagogiske plattform:

Rollag skole – en skole der alle er spesielle og verdifulle, der alle skal ha muligheter for å utvikle seg. For å oppnå dette, vil vi arbeide spesielt med

 

Skolene gir grunnskoleopplæring etter opplæringslova og ellers etter gjeldende lover og regelverk.

 

Tjeneste

Målgruppe

Obligatorisk grunnskole

Barn 6 – 16 år + foresatte

Frivillig skolefritidsordning

Barn 6 – 10 år + foresatte

Utvida skolefritidsordning for barn med funksjonshemninger.

 

Barn 10 -12 år + foresatte

 

Utviklingstrekk

 

2003

2005

2006

2007

2008

Elever Rollag skole

59

65

 65

58

50

Elever Veggli skole

 144

139

135

146

145

Til sammen

203

204

200

198

195

Elever pr lærerårsverk

 9,2

 8,9

 9,0

9,65

8,1

 

Kommentarer:

Elever pr. årsverk i 2008 gjelder Rollag skole, utregnet etter et gjennomsnitt.. Elevtall høsten 2008 er 47

 

SFO høst 2008: Til sammen 12 barn, 6 av disse hadde full SFO plass. Det ble forandringer utover i skoleåret.

 

Økonomi:

 

Budsjett vedtatt

Regulert budsjett

Regnskap

Avvik

Netto lønnsutgifter

4 269 300

147 449

4 254 841

161908

Sum andre utgifter

952 700

25 000

945 423

32 277

Sum inntekter

-257 000

0

-88 548

-168 452

 

4 965 000

172 449

5 111 716

25 734

 

 

Kommentarer:

Regnskapet for 2008 viser et positivt avvik på kr. 25 000.


 

 

Utviklingstrekk personell:

 

 

Skoleåret 07/08:

Årsverk:

Skoleåret 08/09:

Årsverk:

Lærere årsverk

6,36 

5,6

Assistenter skole

0,74      

0,69  

SFO

0,49     

0,50 

Kontor

0,20      

 

Lærling

1,0

 

 

Kommentarer:

 

Kompetanseheving

Lærer og assistent deltatt på kurs autisme,

Lærere har jevnlig kurs/økter i bruk av fronter.

Lærerdagskurs i musikk.

 

Arbeidsprogram 2008

 

 

Kommentarer:

Utfordringer i spesiell planlegging

Elevene på småtrinnet skal ha 5 timer mer undervisning skoleåret 2008/09. Vi vil ha tett samarbeide mellom skolene ved overgang til ungdomsskolen.

Begge skolene har en felles satsning på IKT og ønsker å utvide samarbeidet med kommunenes 3. skole, Idrettsskolen

Nytt for 2008/09 er at småskolen har undervisning hver ukedag. Gjennomføringen av timetallsøkningen har gått fint.

De første felles planleggingsdager er gjennomført. Felles skoleledelse gir utfordringer i annen arbeidsfordeling og god kommunikasjon.

Planarbeider

Videre arbeid med felles fagplaner for skolene.

Fagplanarbeid videreføres

Interkommunalt og kommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid om kompetanseheving av lærere og ledere.

Skolene fortsetter samarbeidet med fagplanarbeid ved at lærerne som underviser på samme trinn møtes til faste møter for utveksling av erfaringer og kompetanseheving av personalet. Dette kommer elevene til gode. Skoleledermøtene fortsetter samtidig som lederne ellers har faste ”uformelle ” samtaler om driften, økonomisk og pedagogisk. Det er satt i gang faste møter med team/lederegruppene ved skolene. Samarbeid om felles arrangement/aktiviteter for elevene.

 

Møter med lærere fra begge skoler er holdt. Planene er under bearbeidelse. Legges på felles fagrom på Fronter som er åpen for alle lærerne i kommunen.

 

Team og trinn- møtes på tvers av skolene.

 

 

 

Nye reformer, lovendringer av betydning

Forbereder innføring av faget programfag til valg. Samarbeid med videregående skole og andre ungdomsskoler i regionen.

 

Planlegging

Skolen er 50 år høsten 2008. Felles planlegging

Jubileumskomitè for skolejubileet. Vedtatt feiring separat for skolene. Gjennomført høsten 2008.

 

Målindikatorer:

 

 

2007

2008

Økonomi:

000

20

Avvik

94 000

25 734

Medarbeidere:

 

 

Gjennomførte medarbeidersamtaler

100 %

Delvis 

Tjeneste:

 

 

Leseferdighet

 

Testes 2 ganger pr. semester. Følges opp

Mappevurdering

 

OK

Elevinspektørene

 

100%

Elektroniske tjenester (selvbetjening):

 

 

Tilrettelegge for mer bruk av elektronisk plattform. For eksempel bruk av Fronter og elektroniske mapper.

100 %